Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Medier ChevronRight
  5. Nye medier, nye muligheterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nye medier, nye muligheter

Internett har endret våre medievaner, ikke minst når det gjelder brevskrivning og bruk av telefon. Vi skal ta for oss noen eksempler: e-post, SMS, diskusjonsgrupper, nettsamtaler (chatting), dataspill og sosiale medier.

Nye medier. Foto.

Historien har vist oss at tale overlevde skriften, håndskriften trykkekunsten, boken overlevde radio og tv, maleriet overlevde foto, foto overlevde levende bilder og radioen overlevde fjernsynet. De gamle kommunikasjonsformene forsvinner ikke, men bruken av dem endrer seg når vi får nye medier. Internett er blitt et supplement til alt det andre, og har endret våre medievaner drastisk, og sosiale medier har utfordret alle de tradisjonelle mediene.

E-post

E- post har endret våre kommunikasjonsvaner innenfor utdanning, arbeidsliv og privatliv. Det er en rask og effektiv kommunikasjonsform. Det er enkelt å nå enkeltpersoner eller mange på en gang for eksempel ved å bruke distribusjonslister. På sett og vis har e-posten bidratt til en renessanse for brevskriving. Vi utveksler e-brev med flere og oftere, men brevene er sannsynligvis kortere. Vi forventer ofte hurtig respons. Dette kan utløse stress fordi det i løpet av kort tid «detter inn» mange brev som krever oppfølging samtidig.

Stilen i e-post er mer muntlig og uhøytidelig enn i vanlige brev; det er for eksempel vanlig å bruke fornavn. Vi kan lufte tanker uten at det virker altfor pretensiøst, vi kan gjøre avtaler med korte frister, ideer kan utveksles raskt. E-brevet kan lagres, mangfoldiggjøres og videresendes uten store omkostninger. Det dateres og tidfestes automatisk.

Det er lett å kommentere enkeltavsnitt fra avsenderen. Vi kan sende flere kompliserte vedlegg og kan legge inn bilder og hypertekster. Det vil si henvisninger til andre nettsteder. Men e-posten er ikke så sikker som vanlig post der brevet ligger i en gjenlimt konvolutt. Hackere, eller datasnoker, kan lett lese slike brev.

E-poster blir gjerne til i full fart, uten at hvert ord er «veid på gullvekt». Det kan derfor være lett å såre noen eller bidra til misforståelser, fordi leseren lever i en annen kontekst, språklig og kulturelt, og legger kanskje ikke samme betydning inn i ordene som brukes.

Alle brukere av e-post opplever også å få uønsket e-post, såkalt spam. Fra 1. mars 2001 ble det ulovlig å sende reklame og informasjon via e-post til forbrukere som ikke har gitt tillatelse til det.

SMS

Meldinger som sendes med mobiltelefon, såkalte SMS (short message service) hadde opprinnelig en maksimumsgrense på 160 tegn. Den aller første sms'en skal ha blitt sendt 3. desember 1992, og meldingen var da: "God jul!" Tekstmeldinger blir oftest korte. Vi bruker ufullstendige setninger, såkalt telegramstil.

Forkortelser som GID (glad i deg) D (det), R (er) er vanlige. I 2000 sendte ungdom mellom 15 og 19 år 90 prosent av alle tekstmeldingene.[1] Men i 2011 begynte man for første gang å se en nedgang; Instagram, Snapchat og andre sosiale medier hadde overtatt. Allikevel ble det sendt 3.2 milliarder tekstmeldinger i Norge i løpet av første halvdel av 2012.

Diskusjonsgrupper

Internett åpnet også muligheter for å delta i diskusjonsgrupper. Det er en form for mange-til-mange-kommunikasjon. Noen diskusjonsgrupper er knyttet til en institusjon og ligger på nettstedet til institusjonen eller organisasjonen. Det gir muligheter til en oversiktlig diskusjon, gjerne lukket for utenforstående. En stor del av diskusjonsforaene ligger utenfor veven, som for eksempel Usenet. Disse foraene har nå i stor grad blitt erstattet av web-baserte diskusjonsgrupper.

Chatting

Det finnes flere programmer som muliggjør samtidig kommunikasjon på nettet. Chatting er en form for nettsamtaler. Selv om disse foregår skriftlig, er det mye som minner om muntlighet. Det viktigste er nettopp samtidighet (synkronitet). Alle som er med på samtalen, aktørene, må være på nettet samtidig. Her skiller nettsamtalen seg fra e-post og diskusjonsgrupper.

Med flere programmer kan man faktisk «skrive i kor». Deltakerne behøver ikke vente til den andre er ferdig med å skrive, de kan komme med tilbakemeldingssignaler underveis. Replikken kommer frem etter hvert som den produseres, og mottakerne kan «blande seg inn». Denne formen minner om en vanlig samtale.

Dataspill

Dataspill er skjermtekster der spillelementet er det overordnede. I tradisjonelle spill er det oftest et sett av regler som bestemmer hvordan spillene skal spilles. I dataspill kan en del av strukturene være skjulte, ofte kjenner ikke spilleren reglene på forhånd. Utfordringen kan være å finne ut hvilke regler som gjelder.

Dataspillet er sannsynligvis en av de mest hybride skjermtekstene. Det kan inneholde både fortelling, lek, konkurranse og kunnskapsstoff. Det som gjør dataspillet ekstra interessant i et tekstperspektiv er de språklige og litterære elementene, som for eksempel narrasjon (fortelling), personskildring og fortellerposisjon.[2]

PC-spill-forskning

Sosiale medier

Mer enn noe annet har sosiale medier utfordret de tradisjonelle mediene, og de har påvirket vår måte å kommunisere på. I 2013 meldte NTB at Facebook hadde 1,15 milliarder brukere verden over.

Les mer

Sosiale medier og nettkommunikasjon

Sosiale medier endrer kommunikasjonen

Netikette

Etter hvert har det også blitt vanlig å ta hensyn til sosial atferd og vanlig høflighet på nettet, såkalt netikette, som er etikette for nettbruk. Det er normer og konvensjoner for denne typen kommunikasjon. Det er for eksempel ikke god tone å bruke STORE BOKSTAVER i e-poster. Det blir som å rope høyt.

En god regel for netikette er å ikke formidle annet på nettet, verken skriftlig eller ved bruk av bilder og filmsnutter, som man ikke kan formidle til andre mens adressaten er til stede. Man bør alltid tenke på at alt som kommer på Internett er offentlig, tilgjengelig for hvem som helst.

Det er viktig å tenke på personvern når man er på nettet. Sjikane, trusler og spredning av andres personopplysninger på Internett kan være straffbart.

  1. 1«Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier». Schwebs, Ture Otnes, Hildegunn. Fagbokforlaget. 2006.
  2. 2«Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier». Schwebs, Ture Otnes, Hildegunn. Fagbokforlaget. 2006.

Læringsressurser

Medier

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter