Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Medier ChevronRight
  5. Sosiale medier og opphavsrettChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sosiale medier og opphavsrett

Tall fra 2018 viser at 92 prosent av nordmenn mellom 18 og 29 år en profil på Facebook. På Facebook kan du finne statsministeren, kongehuset, kjendiser, husmødre, besteforeldre, fjortiser, rasister og fotballfans i skjønn forening.

Facebook. Foto.

Digitale sosiale medier

På Facebook kan du kommunisere med dine «venner», finne nye venner, planlegge turer, melde deg inn i interessegrupper, diskusjonsgrupper og pressgrupper. På Twitter kan du skaffe deg følgere, på den personlige bloggen din kan du få lesere og kommentarer. Snapchat har blitt det nest største sosiale mediet i Norge, og det brukes i større grad av ungdommer enn voksne.

På YouTube kan du legge inn filmsnutter som kanskje var beregnet for de nærmeste i familien. Plutselig er de tilgjengelige for millioner av tittere. På Flickr og Instagram har du et stort bildegalleri tilgjengelig.

Sosial samhandling

Det finnes en rekke andre sosiale medier på nettet. Du kan chatte, dele bilder og musikk, følge vennene dine, protestere og sjikanere. Sosiale medier har hatt en sterkere vekst enn noen har kunnet forestille seg. I dag er de tilgjengelige på alle skjermformater.

Sosiale medier har gitt oss arenaer for sosial samhandling som er helt nye i mediehistorien. Ved å projisere ditt «alter ego» i cyberspace, nettrommet, kan du utnytte de mange mulighetene som ligger der. Du kan være anonym, geografisk avstand spiller ingen rolle, du kan føle nærhet, og oppleve samtidighet, selv om den du kommuniserer med sitter på bussen i Sydney eller Montreal.

Sosial avstand

Også sosial avstand kan viskes ut. Du kan knytte kontakter med mennesker du ellers aldri hadde truffet, og med mennesker du sannsynligvis aldri vil komme til å treffe. Grupperinger kan oppstå på tvers av venner og bekjentskaper. Vi ser ikke den vi skriver med og kan derfor også bryte sosiale grenser som ville spilt en rolle i det virkelige liv som alder, kjønn, sosial klasse og yrke.

Språk

Språket vi bruker har trekk fra både skriftlig og muntlig kommunikasjon. De formelle kravene til det du skriver er ikke like strenge som om du skulle publisere en avisartikkel. Men språket vil avhenge av sjangeren. Det er forskjell på å skrive e-post og chatte, mottakeren du skriver til vil ha innvirkning på det språket du bruker. Du kan bruke smileys, såkalte emotikoner, for å oppveie at du ikke kan formidle kroppsspråket.

Deling og opphavsrett

Når du lager en blogg, skriver noe på «veggen» i Facebook, eller lager en wiki, inviterer du samtidig andre til å delta og bidra. Nettbrukerne deler informasjon, utveksler erfaringer, diskuterer, produserer innhold og deler kunnskap med hverandre. Deling og deltakelse er viktige stikkord for nettbruken; men som vi har sett, utfordrer denne delingen også opphavsretten, retten til det åndsverk du har laget.

Når vi lagrer informasjon på et nettsted, blir det tilgjengelig for alle som er tilknyttet nettverket. Ifølge åndsverksloven har opphavsmannen av et åndsverk enerett til kopiering og enerett til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Han har også rett til å skaffe seg inntekt ved at verket blir spredt og utnyttet. Etter åndsverksloven er fildeling uten samtykke utenfor det private området, ulovlig.

Dersom musikk, tekster eller filmer, også de som finnes på nettet, skal publiseres videre offentlig, må det innhentes samtykke fra opphavsmannen for å kunne bruke det videre. Innenfor vitenskapelig produksjon er det «fair play» å sitere begrensede deler av åndsverket til andre forskere uten samtykke, bare du gjør oppmerksom på hvor sitatet er hentet. Noe annet ville være å stjele åndsverket.

Læringsressurser

Medier

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter