1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Medier ChevronRight
  5. Datamaskinens utviklingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Datamaskinens utvikling

De første datamaskinene fylte store saler og utførte forholdsvis enkle regneoppgaver. I dag kan du utføre avanserte oppgaver i små håndholdte datamaskiner. Denne rivende utviklingen har tatt under 100 år.

Oslo, 1961: Datamaskin ankommer Meteorologisk institutt.

Brukergrensesnitt

Norges første datamaskin.

Den personlige datamaskinen begynte å bli utbredt i 1980-årene. De første var dyre, arbeidet sent og hadde liten kapasitet, sett med dagens øyne. Historien viser at de hadde sine forløpere særlig som regnemaskiner. Det var utviklingen av et effektivt operativsystem og et brukervennlig grensesnitt som satte fart i utviklingen og lot dem bli tekstbehandlere.

Med brukergrensesnitt mener vi måten brukeren av en programvare kommuniserer med et dataprogram på. Brukeren kan benytte visuell informasjon på skjermen og kommandofunksjoner som han eller hun gir med tastaturet eller musa til maskinen. Det må foregå en slags form for oversettelse for å kommunisere gjennom grensesnittet (interface på eng.).

På tilsvarende måte kan en tale om fysisk grensesnitt mellom fysiske komponenter i en datamaskin, for eksempel gjennom elektriske kontakter, og grensesnitt mellom ulike programvarer der informasjonen må oversettes og tolkes i et «språk» som de ulike programmene bruker.

Fra EDB til IT og IKT

Gammel pc til kontorbruk.

Maskinene ble først brukt til elektronisk databehandling (EDB). Begrepet ble senere til informasjonsteknologi (IT) og gradvis erstattet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Betegnelsene forteller noe om utviklingen. Fra å være databehandlingsutstyr ble maskinene brukt til å overføre informasjon, og deretter til å utveksle informasjon, altså et kommunikasjonsverktøy.

Datamaskinene erstattet raskt skrivemaskinene. De kunne også lagre og behandle store mengder med data. Etter hvert som de ble knyttet sammen i stadig større nettverk, tok det helt av. Både tekst, lyd og bilder kunne behandles digitalt og lettvint sendes og deles med andre.

Internett

Først i 1990-årene ble Internett og elektronisk online tilknytning tilgjengelig for det store publikum i Norge som i andre land. Siden 1950- og 1960-årene hadde det eksistert militære datanettverk. Da den sivile delen ble skilt ut under navnet Internett, og nettlesere gjorde world wide web, verdensveven, tilgjengelig for alminnelige brukere, nærmest eksploderte anvendelsen i første halvdel av 1990-årene.

Tim Berners-Lee.

Tim Berners-Lee er en britisk vitenskapsmann som jobbet ved CERN i Sveits. Han foreslo etableringen av world wide web i 1989. I 1990 ble den første kommunikasjonen mellom en http- klient og en server gjennomført via Internett.

Elektronisk kommunikasjon ved hjelp av e-post ble etter hvert den mest alminnelige måten å kommunisere med hverandre på. Dette forandret arbeidsrutinene i bedrifter og organisasjoner. Mens det tidligere kunne gå dager og uker før man fikk svar på et brev, ble det nærmest forventet at mottakeren responderte umiddelbart, i løpet av de nærmeste timene eller dagene.

Netthandel

Selvsagt har også kommersielle aktører funnet anvendelse av Internettet. Mange av dere som er vokst opp i dataalderen handler lettere på nettet enn i butikken. Dere har tilgang til et stort utvalg varer og kan sammenligne priser og kvalitet. Reklamen på nettet retter seg mot utvalgte brukergrupper som for eksempel unge mennesker.

Nettaviser

Avisene var tidlig ute og la ut sine nyheter på nettet. Etter hvert har de gode intensjonene med nettutgavene blitt papiravisenes største trussel. Særlig har opplagstallene for løssalgsavisene stupt. Konkurransen fra nettavisene skaper nå store problemer for papiravisjournalistene som må finne nye plattformer. Yngre mennesker finner ofte nyheter og fellesskap på nettet og leser ikke papiraviser på samme måte som de eldre generasjonene.

I dag finnes det et uendelig tilbud av alle slag på nettet: Programmer, varer, simuleringer, nettspill, reality-show, filmer og musikk. Radio og TV, bildedeling, ulike kommunikasjonsplattformer, blogger, tekster og e-bøker er lett tilgjengelige og bidrar til endring av samfunnet.

Mobiltelefonen blir smart

Steve Jobs med iPad fra Apple.

Utviklingen og utbredelsen av mobiltelefonen skjedde parallelt med utviklingen av datamaskinen og Internett. Kreative produktutviklere fant tidlig ut at den også kunne bli et hendig fotoapparat. Flere tjenester er etter hvert blitt tilgjengelige på mobiltelefonen.

I 2007 lanserte Apple sin iPod Classic som kunne lagre 40 000 sanger. Ikke lenge etter kom iPhone der alt var integrert: musikk, lyd og bilde og selvsagt adgang til Internett.

Nye funksjoner er stadig kommet til. Med GPS (Global Positioning System) kan du se hvor du til enhver tid befinner deg ved hjelp av kommunikasjonssatellitter. Du kan du se hva slags vær du har i vente, og hvilke e-poster du ikke har lest og surfe på nettet. Den lille dingsen er kalender, avtalebok, radio, musikklager, videoopptaker, fjernsyn og filmframviser, alt i ett. Mange produsenter konkurrerer om brukervennlighet og design. Dekselet og utformingen av mobilen er også blitt høyeste mote.

Tenk over: Hvordan har mobiltelefonene utviklet seg i din levetid?

Læringsressurser

Medier

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter