Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Medier ChevronRight
  5. Pressens ytringsfrihetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Pressens ytringsfrihet

Det at media kan skrive stort sett hva de vil uten å bli sensurert, er noe vi gjerne tar for gitt i Norge. I denne artikkelen skal vi se på forholdet mellom pressen og ytringsfrihet slik det har artet seg i landet vårt gjennom de siste hundreårene.

Arnulf Øverland. Foto.
Arnulf Øverland ble offentlig tiltalt for blasfemi i 1933.

De første avisene

De første avisene oppstod i Holland, Tyskland og England på 1600-tallet. Det som satte fart i utbredelsen var opprettelsen av faste postruter mellom de viktigste byene. Dette var starten på oppbyggingen av det som siden er blitt globale nettverk.

I Norge kom den første avisen, Norske Intelligenz-Seddeler, i 1763. Det som skilte avisene fra tidligere nyhetsblader var at de kom ut mer regelmessig.[1]

Sensur og ytringsfrihet

Avisene ble tradisjonelt lest av mange mennesker og kunne påvirke leserne. Derfor ble både bøker og aviser utsatt for sensur av konge og kirke, helt fram til vi fikk Grunnloven i 1814. Med Grunnloven av 1814 ble den frie meningsutvekslingen knesatt som prinsipp, og frimodige ytringer var tillatt for enhver.

Imidlertid har Norge inntil i dag hatt en lov mot gudsbespottelse, blasfemi, i straffelovens § 142. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet. Han ble frikjent samme år, og denne paragrafen har siden vært «sovende».

Blasfemi fremdeles et aktuelt tema

Men ytringsfrihet og blasfemi er til debatt den dag i dag, som Dagbladets trykking av karikaturtegninger av profeten Mohammed i 2010 viste. Debatten rundt trykking av tegningene oppstod da danske Jyllandsposten for første gang trykket dem i 2005. Anslaget mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i januar 2015 blåste på nytt liv i debatten om blasfemiparagrafen.

Eksempel

Brenning av norsk flagg i Lahore, januar 2010. Foto.
Brenning av norsk flagg i Lahore, januar 2010

I 2010 satte Dagbladet inn en tegning av profeten Mohammed tegnet som en gris, et urent dyr for muslimer, under dekke av ytringsfrihet. 3000 muslimer demonstrerte på Universitetsplasssen i Oslo i protest.

Denne motdemonstrasjonen var i seg selv et uttrykk for ytringsfrihet. En av de som talte til demonstrantene var Mohyeldeen Mohammad. Han anbefalte steining av homofile og antydet at det ved krenkelser av muslimer kunne bli iverksatt terroraksjoner i Norge.

Da han senere kom hjem, ventet to av Dagbladets journalister på ham i en bil. Han truet dem med at de ville bli skutt. De fant det best å politianmelde ham. Da han selv kom for å politianmelde de som hadde sendt ekle e-poster til ham, ble han arrestert og satt i avhør.

Har ytringsfriheten grenser?

Møte i Pressens faglige utvalg. Foto.
Møte i Pressens faglige utvalg

Eksemplene reiser spørsmålet om hvor grensene for ytringsfrihet for pressen går i dag. PFU, Pressens Faglige Utvalg, har som formål å vokte de etiske grensene. Retningslinjer for dette er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Pressen finner det stadig vanskeligere å kontrollere nettkommentarer i forbindelse med saker som oppstår. Du finner lenker til artikler om PFU i lenkesamlingen.

Én ting er forholdet presse og ytringsfrihet, en annen er ytringsfriheten i forholdet til internett og sosiale medier. Her utfordres grensene ytterligere, slik vi eksempelvis har sett det i forbindelse med Anders Behring Breivik og hans meningsfeller. PFU vokter pressen, men hvem skal vokte verdensveven?

Tenk over: Har de omtalte sakene noe til felles? (prosessen mot Øverland og tegningene av profeten).

Les mer

Artikkel om Pressens faglige utvalg (PFU)

Hvis du vil sette deg mer inn i debatten om karikaturtegningene, bør du lese denne artikkelen: Det nasjonale og det globale

  1. 1«Norsk mediehistorie». Bastiansen, Henrik Grue Dahl, Hans Fredrik Dahl, Hans F Hans Fredrik, Dahl. Universitetsforl.. 2008.

Læringsressurser

Medier

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter