Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonsteoriChevronRight
  4. Medier ChevronRight
  5. Fra bilder til alfabeterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fra bilder til alfabeter

De første skiftspråkene var bygd på bilder, eller piktogram. De fleste skriftformene som finnes i dag er også utviklet fra piktogram. Gradvis har disse bildene blitt forenklet og gjort ugjennkjennelige. Vi skal her se på utviklingen fra bilder til skrifttegn.

Helleristninger med røde skip på berg. Foto.

De første skriftspråkene

Fra vår egen kulturkrets kjenner du sikkert til runer? Vi har kilder fra år 200 e.Kr som viser det eldste runealfabetet. Det finnes alfabeter som er langt eldre enn det, som for eksempel:

  • Egyptiske hieroglyfer har eksistert fra ca 3000 f.Kr. (muligens med påvirkning fra kileskriften)
  • Minoisk skrift fra ca 1200 f.Kr.
  • Skrift fra Indus-dalen fra 3000 - 2400 f.Kr.
  • Kinesisk skrift fra ca 1500 f.Kr.
  • Fra Amerika kjenner vi maya-skrift (Guatemala), som er en type hieroglyfer fra ca. 50 e.Kr.
  • Azteker-skrift (Mexico) fra ca 1400 e.Kr.

Piktografiske og ideografiske tegn

De fleste skriftformer går tilbake til piktografiske tegn, eller bilder. Kinesiske skrifttegn bygger på bilder, men disse er i tidens løp blitt stilisert på finurlige måter slik at vi ikke så lett kan kjenne igjen bildene.

Måten tegnene er satt sammen på gir det sammensatte tegnet ny mening. To stiliserte trær ved siden av hverandre betyr ikke «to trær», men «skog». Et stilisert bilde av kvinne og barn ved siden av hverandre betyr og uttales «god» og ikke «kvinne og barn». Vi har da gått fra piktografiske til ideografiske tegn; de formidler en idé og ikke det de avbilder:

tre

skog

kvinne

barn

god

Det kinesiske tegnet for «skog» består av to trær. Tegnet for «god» består av symbolet for kvinne og barn. Det sammensatte tegnet står for noe mer enn enkeltdelene.

Hieroglyfer

Hieroglyfer. Foto.
Hieroglyfer

De egyptiske hieroglyfene var opprinnelig bildeskrift. Siden brukte man bildene til å uttrykke ord som inneholdt den samme rekken konsonanter. Av dette utviklet det seg tegn for bestemte konsonantgrupper, som igjen utviklet seg til enkeltekonsonanter (alfabetiske tegn).

Langt senere ble vokaler lagt til, og vi nærmer oss dagens alfabeter. Det som kjennetegner alfabetene, er at hver enkelt språklyd har fått sitt bestemte tegn. Egyptiske hieroglyfer utviklet seg fra piktografiske til ideografiske tegn.

Når bildet skulle leses, måtte man ta hensyn til det kunne bestå av flere fonemer: (Et fonem er minste lydsegment en kan skille fra andre lyder). Sammensetningen med andre tegn ga en nøkkel til hvordan det skulle forstås.

Piktografisk lesing

Fordelen med et piktografisk system er at folk som ikke kjenner hverandres språk, og som derfor ikke kan snakke med hverandre, likevel kan skrive til hverandre. I tillegg kan tegnene leses på flere ulike språk. Ulempen er at en må lære mange tegn for å være skrivekyndig og lærd, det blir altså et skriftsystem for eliten, ikke for menigmann.

Kanskje en også kan se det som en fordel at en kan utvikle mange ulike kunstferdige måter å skrive tegnene på, såkalt kalligrafi. Med ulike pensler kan skriften få vakre kunstneriske utforminger, nesten som et lite maleri.

Kinesiske skrifttegn
Etiopisk skrift. Foto.
Etiopisk alfabet

Stavelsesalfabet

Japansk er ikke beslektet med kinesisk. Likevel har japanerne adoptert flere kinesiske tegn og lagt til noen av sine egne slik som stavelsesalfabetet kana. Med tegn for stavelser som for eksempel ka, ke, ki, ko, ku og ma, me, mi, mo, mu, kan man stave fremmedord. «Hotell» kan for eksempel skrives slik på japansk med bare tre stavelsestegn:

ホテル (ho-te-ru),

Også andre språk har stavelsesalfabet, for eksempel en del indiske språk, vai i Nigeria og etiopisk.

Etiopisk stavelsesalfabet er basert på det hellige språket geez som brukes i den ortodokse messen. Tegnene kalles fideller.

Alfabetenes utbredelse

Det mest bemerkelsesverdige med alfabeter som brukes i dag, er at de alle kommer fra samme rot. De første alfabetene ble utviklet av semitter ca 1500 f.Kr. Herfra har de spredt seg utover i hele verden. Se fig.

Alfabetenes geografiske fordeling. Illustrasjon.
All verdens alfabeter

Hebraiske og arabiske alfabeter

Både hebraiske og arabiske alfabeter ble opprinnelig skrevet med bare konsonanter. Når navnet på Gud i hebraisk ble skrevet med bokstavene JVH, יהוה, kunne det leses Javeh, eller Jehovah, alt etter hvilke vokaler man valgte å legge til. For å hjelpe skolebarna, setter man ofte til noen punkttegn for å angi vokalene. Både arabisk og hebraisk leses fra høyre mot venstre.

Runene

Runealfabetet. Illustrasjon.
Runer

De fleste historikere mener at de norrøne runene oppstod blant goterne eller andre germanske stammer rundt Svartehavet i det 2.-3. århundre. Antakelig er runene inspirert av blant annet det greske og latinske alfabetet. Runene spredde seg nordover med folkevandringene. De ble enerådende i Norden fra det 3.-4. århundre og ble brukt i vikingtiden. Når de skulle hugges i stein, ble de stilisert slik at de lettere kunne risses i hardt materiale.

Fra 1100- tallet er de også brukt for dagligdagse beskjeder og meldinger. Funn av såkalte runepinner fra Bryggen i Bergen viser at mange kjøpmenn og andre kunne lese og skrive på denne tiden.

Runene har endret seg opp gjennom tidene. Fra ca 550-700 e. Kr. var det overganger fra 24-runers til 16-runers alfabet. Fra ca år 1000 kom runer som var mer tilpasset det latinske alfabetet. Slike runer ble brukt helt fram til ca 1800. Runealfabetet er kalt futharken etter de første bokstavene i alfabetet.

Læringsressurser

Medier

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter