1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Tekst og kontekstChevronRight
  4. Litteratur og samfunnChevronRight
  5. NærlesingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nærlesing

En stor fordel med nykritikken er at i utgangspunktet kan alle jobbe nykritisk med en tekst. Vi trenger ikke kunnskaper om samfunn eller avsender, vi har alt det materialet vi trenger i teksten selv.

Du studerer detaljene i teksten når du nærleser, for så se på hvordan de utgjør en helhet.

En annen viktig side ved nykritikken er fokuset retningen retter mot detaljene i verket; det arbeidet vi til vanlig kaller analyse. Å analysere noe handler om å plukke fra hverandre og gjøre greie for de mange delene som en helhet (for eksempel et verk) er satt sammen av.

Når du i skolesammenheng skal analysere et dikt eller en novelle og gjøre greie for motiv og virkemidler, er dette en arbeidsmåte som nykritikken er talsmann for. Innenfor nykritikken heter dette arbeidet nærlesing, og i denne nærlesingen er vi særlig opptatt av de sidene ved språket som bryter med vanlig språkbruk og som gjør teksten litterær.

Nykritikken gir ingen fasit

Som vi så ovenfor kan et verk aldri ha en mening, det kan bare være. Arbeidet med teksten skal derfor ikke ha som mål å avdekke en mening, men i stedet gjøre greie for hvorledes verket gjør seg nytte av virkemidler og skaper motsetninger og paradoks og åpner for flere meninger, men uten å låse seg selv i en mening. Vi går altså nær inn på teksten og peker på virkemidlene, men uten å nødvendigvis si noe om hvorledes de virker. Nykritikken handler ikke om å gi noen fasit eller endelig tolkning av teksten.

Vi kan dele den nykritiske nærlesingen opp i to faser:

  1. Hva skjer på overflateplanet i teksten? Dette innebærer som regel å gjøre greie for motivet i teksten: Hva blir sagt helt konkret og bokstavelig, og hva er den ytre handlingen?
  2. Hvorledes bryter teksten med vanlig språkbruk? Hvilke spenninger oppstår av dette? Dette innebærer å gjøre greie for virkemidler og ordbruk i teksten

Gjennom slik nærlesing kan analytikeren vise hvorledes verket åpner for ulike tolkninger, men uten å ta stilling selv. Det ligger altså ikke en fast mening i verket, og dette er nærlesingen med på å underbygge.

Sammenligning nykritikk og nyhistorisme

NYHISTORISMEN NYKRITIKKEN
Opptatt av forholdet mellom tekst og kontekst (diskurs) Opptatt av tekst isolert sett (nærlesing)
Leser teksten som et resultat av intertekstualitet Litterære tekster er autonome
Leser teksten som et bilde på tiden Feilgrep å trekke inn forfatter, leser og samtid
Samfunn og historie har vi bare tilgang på gjennom tekst Samfunnet er forskjellig fra og henger ikke sammen med teksten
Alle tekster kan være litterære Vil finne fram til det spesifikt litterære - det som skiller litteratur fra annen språkbruk
Åpner opp for en kanondebatt - hva er god og viktig litteratur? Vitenskapeliggjøring av litteraturen

Begrunnelse for nykritikken

I nykritikken retter leseren eller litteraturforskeren fokuset bort fra alle andre deler av kommunikasjonssituasjonen enn selve meldingen eller verket. Dette henger også sammen med det vitenskapelige målet for nykritikken.

Retningen er en reaksjon mot litterært arbeid som nykritikerne mente ikke var vitenskapelig. På samme måte som en i laboratoriet ikke vil ha forurensing i reagensrør når en utfører et eksperiment, vil også nykritikken fjerne all "forurensing" som kan påvirke forskningsobjektet. Først da kan en oppnå et rent og objektivt resultat.

På mange måter bryter dette med det vi har lært i kommunikasjonsteorien, men innenfor nykritisk tenking er dette snakk om en erkjennelse; avsenderens egentlige og originale mening har vi aldri tilgang til. Da er det heller ikke noe poeng i å prøve.

Læringsressurser

Litteratur og samfunn