1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Tekst og kontekstChevronRight
  4. Samspill i sammensatte teksterChevronRight
  5. Musikk og bilde i samspillChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Musikk og bilde i samspill

På film og fjernsyn ser og hører vi musikk og levende bilder i samspill, men ofte tenker vi kanskje ikke så mye over musikken. Det betyr ikke at musikken ikke er viktig. Du hadde ganske sikkert lagt merke til om en film ikke inneholdt musikk.

Hva slags musikk ville du ha brukt for å skape ulike stemninger til dette bildet?

Musikken i en film, en TV-serie, en reklame eller et TV-program er styrende for hvordan vi oppfatter bildene og det som blir sagt.

Likevel blir filmmusikk viet lite oppmerksomhet i forhold til selve filmen, og i mange filmanmeldelser blir musikken knapt kommentert. Filmmusikk har imidlertid sin egen priskategori både når Amanda-prisen deles ut og ved andre større internasjonale filmutdelinger.

Også i reklame er musikk et viktig virkemiddel. Musikken kan brukes for å sette mottakerne i den rette stemningen, understreke budskapet og/eller forsterke det. Noen ganger blir reklamefilmen vist så ofte at mange får musikken på hjernen og automatisk knytter den til produktet det blir reklamert for.

Har du fått reklamemusikk på hjernen? Kan du nynne melodien? Husker du produktet?

Musikk påvirker følelsene

En viktig tanke i barokken var at musikken kunne påvirke menneskesinnet ved at bestemte tonearter og melodilinjer kunne framkalle bestemte følelser. Dette har mange filmkomponister tatt med seg videre.

Musikken kan avgjøre hvorvidt en filmscene oppleves som skummel eller ikke fordi musikk og bilde påvirker hverandre gjensidig. Et godt eksempel på hvordan musikk og bilde er knyttet sammen, er skrekkfilmene. Hvis du fjerner musikken, er bildene i seg selv ofte ikke skumle. Vi kan si at det oppstår et nytt tegnsystem i samspillet mellom bilde og musikk. I en analyse må vi derfor se på hvordan bilder og musikk spiller sammen.

Diegetisk og ikke-diegetisk lyd

Det er nyttig å skille mellom diegetisk og ikke-diegetisk lyd når man arbeider med musikk på film og tv. Diegetisk lyd er lyd som er med i filmen, for eksempel dersom en av karakterene går rundt og synger på en sang. I filmen Mannen som elsket Yngve er det for eksempel diegetisk lyd når bandet øver.

Ikke-diegetisk lyd er lyd som legges oppå filmen eller programmet, og som sier noe om hva vi skal føle og tenke, og det er ofte musikk. I anslaget til filmen ser du også en strandscene, og der er bakgrunnsmusikken som spilles ikke-diegetisk lyd.

Doksal og paradoksal

Begrepene doksal og paradoksal kan si oss noe om hvilken fortellejobb musikken har i en film. Det doksale er det som er vanlig, ureflektert og gjerne klisjépreget, og vi finner det i mange underholdningsfilmer. Her er musikken en så naturlig del av filmen at vi knapt legger merke til den:

Et vesentlig trekk ved doksaen er at den ikke så lett lar seg merke. Den gjør fortellejobben sin, sniker seg inn i deg som publikum uten at du merker det så godt, nærmest bryter seg inn i din underbevisste verden. Med andre har filmskaperne her til rådighet et verktøy med helt spesiell påvirkningskraft.[1]

Fullt så vanlig er det ikke med paradoksal musikkbruk. Da kan musikken kommentere og/eller motsi bildene, og fortellemåten i filmen kan være drøftende og ironiserende. Et eksempel på dette finner vi i Shindlers liste. Her får vi se nedslakting av mennesker, mens musikken som blir spilt er et jødisk barnekor.[2]

Ledemotiv

I Star Wars-filmene har Darth Vader sin ”melodi”, eller det vi kaller ledemotiv. Bruken av ledemotiv går tilbake til den tyske komponisten Richard Wagner (1813-1883). Han har inspirert mange filmkomponister. Et viktig virkemiddel i operaene hans er bruken av et ledemotiv, som er en melodi som knyttes til en bestemt person, ting eller situasjon.

Ny eller kjent musikk?

I mange av dagens filmer bruker filmskaperne kjente og populære band eller tidligere kjent populærmusikk. Dermed kan publikum knytte filmen opp mot noe kjent, og bandets identitet blir en del av filmen.

Musikken kan også si noe om tid og sted, for eksempel ved at det brukes en kjent låt fra en bestemt tidsperiode. I Apocalypse Now blir en eksplosjon i et jungellandskap akkompagnert av The Doors´”The End”. Dermed plasseres vi raskt i Vietnam i 60-årene.[3]

Eldre musikk kan også brukes i nye sammenhenger. I anslaget til Quentin Tarantinos film Inglourious Basterds blir for eksempel Ludvig van Beethovens pianostykke ”Für Elise” spilt.

Musikk understreker rytmen

Musikken kan også gi filmen en rytme, enten at den følger samme rytme som filmen, eller at den motsier rytmen. For eksempel kan en langsom scene ha en musikk som går i et raskt tempo, eller omvendt. Slik får musikken en dramaturgisk rolle. Den kan bygge opp mot klimaks, understreke klimaks, eller holde tilbake klimaks.[4]

  1. 1«Uhørt om film». Dybvik, Kjetil. 2009.
  2. 2«Uhørt om film». Dybvik, Kjetil. 2009.
  3. 3«Filmmusikk - følelsesmessig fyll eller forteller?». Vik, Siss. 1997.
  4. 4«Filmmusikk - følelsesmessig fyll eller forteller?». Vik, Siss. 1997.

Læringsressurser

Samspill i sammensatte tekster