1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Tekst og kontekstChevronRight
  4. Samspill i sammensatte teksterChevronRight
  5. Tale, kontentum og musikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Tale, kontentum og musikk

Lyd og musikk er viktige uttrykksmåter. Musikk og lydeffekter kan skape stemning og underbygge et innhold, og talemåten kan fortelle mye om en person. Lyd kan deles inn i tale, kontentum og musikk.

Stemmen

Når vi hører noen snakke, kan stemmebruken fortelle oss ganske mye om personen. Er han ung eller gammel, trist eller glad? Er stemmen monoton eller energisk? Er det en manns- eller damestemme? Snakker han/hun høyt, roper han/hun, eller hvisker han/hun?

Kombinasjonen stemmebruk, tonefall og dialekt gir oss mange måter å utforme tale på. Hvorvidt vi ser personen som snakker, vil også ha betydning for måten vi oppfatter talen på. Det er forskjell på å høre en stemme bare på radioen og å se vedkommende snakke på fjernsyn.

Siv Jensen om minoritetsombud

0:00
Siv Jensen, politiker i Fremskrittspartiet, om minoritetsombud. Utdraget er fra radiosendinga "Dagsnytt 18" i 1997.

Kontentum

Ordet kontentum kommer fra latin "contenere" som betyr innholde eller binde sammen. Når det brukes i forbindelse med lyd, kan det bety lydeffekter og lydkulisser. Vi bruker kontentum om opptak av lyd som verken er musikk eller tale, og kontentum er et viktig virkemiddel i både radio, tv og film.

Ventetid på harejakt: Kaffe

0:00
Radioprogrammet "Friluftsmagasinet" var med på harejakt. Hva slags lyder hører du her?

Kontentum kan være fuglesang, en bil som kjører, lyden av skritt når noen går, vindsus, bølgesus eller lignende. "Ved hjelp av lyder kan man skape hele verdener i hodet på den som hører. De fleste er klar over at man bruker lydeffekter i radio, men også i spillefilm legger man på mye lyd etter at filmen er spilt inn, for å skape en realistisk virkning."[1]

Når du ser en film og noen blir slått, blir det gjerne lagt til et ekstra smell. Slik kan lyden påvirke hvordan vi tolker det vi ser, og det kan fortelle oss noe om hvor hardt slaget er.[2] Å sette sammen bilder og lyd kan gi mange spennende sammensetninger, og lydene kan være med på å utvide den måten vi ser bildet på.

Musikk

Med musikk kan vi gi uttrykk for følelser og stemninger på en annen måte enn med verbalspråket. Musikk utgjør en viktig kunstnerisk og estetisk dimensjon både i samfunnet og i livet vårt, samtidig som musikk har vært, og er, viktig både sosialt og politisk. I mange sammenhenger inngår musikk i et tett samspill med levende bilder, for eksempel i reklame, film og på TV.

Hva er musikk?

Når vi skal si noe om hva musikk er, og hvordan vi kan dele inn musikk, møter vi fort på utfordringer. Det kan derfor være lurt å betrakte musikken i sammenheng med resten av samfunnet og beskrive musikken ut fra det:

”All musikk opptrer i en bestemt kultur, til en bestemt tid og på en bestemt tid. Populærmusikken kan derfor ikke forstås uten at en også setter den inn i en sosial, kulturell, økonomisk, politisk og historisk kontekst.”[3]

Musikk og identitet

Musikk og identitet er også nært knyttet sammen, og vi sier gjerne at musikkopplevelsen er subjektiv. Når vi lytter til bestemte typer musikk, identifiserer vi oss ikke bare med bandet og musikken, men med hele kulturen som bandet er en del av.

Klesstilen vår kan gjenspeile seg i musikken vi hører på, i alle fall til en viss grad, tenk bare på hip hop og black metal. Men det er langt fra alltid slik, heldigvis, og man kan høre på et bredt spekter musikalske sjangre helt avhengig av tid, sted og den settingen man er i.

Hva hører vi på?

Plateselskap og mediestasjoner er også med på å styre musikkvalgene våre, og vi slipper å høre det vi ikke vil høre. Lytter du til P3, vil du finne svært få, om ingen, danseband-hits på spillelistene. Og dersom det spilles, vil det nok helst ha en ironisk virkning.

Når du er på shopping, vil musikken være tilpasset butikkenes stil for å skaffe de riktige kundene. Eiere av kjøpesentre og butikker vet selvsagt også at musikk påvirker kundenes følelser. Hva skal de spille for å inspirere kundene til å handle?

  1. 1«Sammensatte tekster. Arbeid med digital kompetanse i skolen». Liestøl, Gunnar Fagerjord, Anders Hannemyr, Gisle. Cappelen Akademisk Forlag. 2009.
  2. 2«Sammensatte tekster. Arbeid med digital kompetanse i skolen». Liestøl, Gunnar Fagerjord, Anders Hannemyr, Gisle. Cappelen Akademisk Forlag. 2009.
  3. 3«WOW! Populærmusikkens historie». Blokhus, Yngve Molde, Audun. Universitetsforlaget. 1996.

Læringsressurser

Samspill i sammensatte tekster