1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Teorier om tekstChevronRight
  4. Fortellings- og fortelleteoriChevronRight
  5. Forfatter, tekst, leserChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forfatter, tekst, leser

Når vi til daglig forteller muntlige historier til hverandre, er det lett å slå fast hvem som er forteller. Det er også lett å se at denne fortelleren tar ulike valg når han forteller. Kanskje legger han inn ulike stemmetyper eller bruker kroppsspråket for å framheve noe viktig.

Leseren og teksten.

Fortelleren av muntlige tekster er konkret og tydelig. Med en gang vi flytter fortellingen over til skrift (eller film), blir det vanskeligere å skille mellom den som forteller og det denne forteller.

Det er en vanlig feil å forveksle forfatter med forteller, kanskje nettopp fordi forfatteren på mange måter er lettere å se, selv om han ikke er til stede når vi leser boken.

Forholdet mellom forfatter, forteller, historie og leser kan vi sette opp i en modell:

Innhold mangler.

Den store firkanten illustrerer den konkrete teksten vi leser. Innenfor denne finner vi de to abstrakte størrelsene – forteller og historie, som til sammen utgjør det vi kaller fortelling. Her skal vi først konsentrere oss om forfatteren, leseren og teksten.

Den historiske forfatteren

Når vi bruker ordet forfatter, tenker vi som regel på den personen som har skrevet teksten vi leser. Dette er en person som lever eller har levd, og som vi kan møte eller kunne ha møtt i det virkelige livet.

Når vi hører muntlige tekster, kan denne virkelige personen og forfatteren være av stor betydning for oss. Som vi har sett tidligere i dette faget, har den relasjonen vi har til avsender ofte konsekvenser for hvorledes en melding blir utformet og hvilket innhold vi legger i den.

I en skriftlig tekst endrer dette forholdet seg. Som regel er vi som leser en tekst ikke i kontakt med personen som har skrevet teksten. Ofte lever ikke forfatteren lenger, og vi vil derfor heller aldri kunne møte ham eller henne. For å tydeliggjøre denne forfatteren i forhold til andre elementer som vi skal komme inn på senere, skal vi kalle ham historisk forfatter. Dette begrepet viser da til det mennesket som lever eller har levd og står for den fysiske nedskrivingen av teksten.

Selv om det finnes litteraturteorier som i stor grad interesserer seg for denne forfatteren, vil mer tekstorienterte lesemåter ikke blande forfatteren inn i lesingen.

Den historiske leseren

Med begrepet leser forstår vi som regel han eller hun som leser den skrevne teksten. Denne leseren stiller seg til teksten på samme måte som den historiske forfatteren: Han er utenfor teksten og vil selvsagt variere fra lesing til lesing. Vi skal derfor kalle ham for den historiske leseren. Begrepet viser altså til ”deg” og ”meg” og alle andre som en eller annen gang har lest teksten.

Det finnes litteraturteorier med ulikt syn og ulikt fokus på denne leseren. For de tekstorienterte teoriene blir den historiske leseren et element som er vanskelig å forholde seg til fordi leseren varierer fra lesing til lesing. Det er derfor vanskelig å bruke ham som et forskningsobjekt. I de mer leserorienterte teoriene er den historiske leseren derimot svært interessant, og innenfor fortellerteori er visse sider ved ham viktig å gjøre greie for.

Teksten

Tidligere har vi sagt at en tekst blant annet må være satt sammen av to eller flere setninger. Dette er noe av det som skiller en tekst fra en ytring.

Når vi arbeider med skjønnlitteratur, møter vi ofte tekster som tilsynelatende er satt sammen av flere tekster. Det kan for eksempel være en diktsamling, en novellesamling eller en romansyklus. Innenfor litteraturteorien er det vanlig å lese slike samlinger og sykluser som en tekst fordi de enkelte tekstbrokkene står i et forhold til hverandre og kan ikke uten videre trekkes ut av den sammenhengen eller konteksten de står i.

For å gjøre forholdet mellom tekst, historisk forfatter og leser tydeligere, sier vi at teksten er den fysiske boken vi kan holde i.

Læringsressurser

Fortellings- og fortelleteori