1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Teorier om tekstChevronRight
  4. Teorier om tekst og kulturChevronRight
  5. ArgumentasjonstyperChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Argumentasjonstyper

Når du skal argumentere i en sak, kan det være for å forsvare deg, anklage andre, lovprise, kritisere, anbefale eller fraråde. Hver situasjon krever ulik typer argumentasjon.

Leger må ofte komme med anbefalinger.

I retorikken opererer en med ulike retoriske tekster alt etter hvilken tid og situasjon teksten skal ta for seg. Det gjør at en trenger forskjellige typer argumentasjon avhengig av situasjonen. Vi deler gjerne inn i situasjoner som ligger i fortida, situasjoner i nåtida, og til slutt situasjoner i framtida.

Tale om fortida

Når det gjelder situasjoner i fortida, er retorikken gjerne brukt til enten å anklage eller å forsvare. Vi kan anklage noen for å ha gjort noe, eller kanskje vi vil forsvare de handlingene vi selv har utført.

Det er særlig i rettssystemet disse formene for retorikk blir brukt. Hovedoppgaven går som regel ut på å forklare hva som skjedde og hvorfor det skjedde, for deretter enten å forsvare eller å anklage noen for dette.

Det finnes ulike måter å forsvare seg på, og i retorikken skiller vi gjerne mellom fire strategier med ulik styrke:

StrategiForklaring
1) Å nekte for at du har gjort det du er beskyldt for.Dersom en er beskyldt for noe en ikke har gjort, er dette selvsagt riktige valget, og dette er også den sterkeste strategien.
2) Å innrømme at du har gjort noe, men at det du har gjort ikke er ulovlig eller umoralsk.Det kan for eksempel være ulike meninger om det å laste ned musikk fra internett er tyveri, eller om det bare er snakk om å benytte seg av et tilbud som ligger åpent.
3) Å innrømme at du har gjort noe galt, men at det ligger formildende omstendigheter til grunn.Dersom noen for eksempel har truet deg til å stjele, kan dette være formildende.
4) Å innrømme at du har gjort noe galt, ta på deg alt ansvar og be om nåde.Dette er den svakeste strategien, og er ofte siste utvei.

Dersom en skal kunne anklage noen for å ha gjort noe ulovlig eller umoralsk, må en kunne imøtegå de tre øverste/sterkeste strategiene. En må både kunne argumentere for at vedkommende har gjort det han er anklaget for, at denne gjerningen er ulovlig eller umoralsk, og at han er fullt og helt ansvarlig for det han har gjort.

Tale om nåtiden

Talen som er rettet mot nåtida og mot situasjonen slik den er nå, har som oppgave enten å lovprise eller å kritisere. Vi kan for eksempel lovprise noen i forbindelse med en fødselsdag, eller vi kan kritisere elevene for å være late.

Vi kan skille mellom tre hovedtemaer for lovprising med stigende styrke:

  • Å lovprise noen for det som kommer forut for personen - nasjonen, slekta eller foreldrene: "Han kommer fra en god familie." "Han var av norsk ætt."
  • Å lovprise noen for det ytre – utseendet, klær: "Han er alltid fint kledd, og har et vakkert hår."
  • Å lovprise noen for handlingene de gjør og de indre egenskapene deres: "Han er snill og omtenksom mot alle." Vi bruker de samme temaene for kritikk, i samme stigende rekkefølge.

Tale om framtiden

Når det gjelder framtida, kan vi enten anbefale eller fraråde. Vi kan for eksempel anbefale å bygge ny motorvei, eller vi kan fraråde det samme.

Det er to hovedtyper av argumenter for fraråding og anbefaling:

  • Nytteargumenter: Vi kan anbefale/fraråde ut fra at noe for eksempel er nyttig, billig eller nødvendig.
  • Moralske argumenter:Vi kan anbefale/fraråde ut fra ansvar, heder og ære eller samvittighet.

Læringsressurser

Teorier om tekst og kultur