1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Teorier om tekstChevronRight
  4. Innføring i tekstteoriChevronRight
  5. TekstkulturChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Tekstkultur

Tenk gjennom hvilke tekster du har skapt de siste ukene. Hva slags tekster er det, og hvorfor er de skapt? Hvilke sammenhenger inngår de i, og hvilke krav måtte du følge da du skrev dem?

Da du begynte på skolen som 6-åring, kjente du til sjangre som eventyr, fortelling, sanger, rim og regler, selv om selve begrepet «sjanger» var ukjent for deg. Sjangre som artikkel, kåseri, rapport og essay hadde du ikke hørt om, men nå som du er i ferd med å fullføre videregående skole, regner vi med dette er sjangre du kjenner til.

Forberedelse til studier og arbeidsliv

I løpet av 13 år på skolen har du sakte, men sikkert blitt innført i skolens tekstkultur. Det er ikke et tilfeldig utvalg tekster du har måttet lære om, det er tekster tilhørende tekstkulturer som skal forberede deg på videre studie- og yrkesliv. Når du lærer å skrive rapporter i naturfag, blir du innført i naturvitenskapens tekstkultur. Når du lærer å skrive artikkel og essay i norsk, blir du innført i sjangre du kommer til å møte på både som student og i arbeidslivet.

Slik blir vi som lesende og skrivende mennesker en del av et stort tekstfellesskap. Det å ha god lese- og skrivekompetanse betyr at du mestrer å skape bestemte typer tekster til bestemte situasjoner. Du kjenner til tekstnormer og sjangre, og du vet hvordan du forholder deg til ulike tekstkulturer i det norske samfunnet.

Tekstkulturer gjenspeiler samfunnet

Professor i sakprosa, Johan Tønnesson, skriver at en tekstkultur er «en gruppe mennesker som samhandler gjennom tekster ut fra et noenlunde felles normsystem».[1] En tekst må altså ses i sammenheng med konteksten den inngår i, men også tekstkulturen den er skrevet i. Tekstkulturen er med på å legge visse føringer for teksten.

Vi kan si at en tekstkultur er det sosiale livet en tekst inngår i. En tekst lever sitt sosiale liv i samspill med andre tekster, og en tekst blir til i møte med andre tekster. Begrepet tekstkultur er altså ikke et statisk begrep.

Eksempler på ulike tekstkulturer

I samfunnet er det en rekke kulturer der tekster er viktige. Som eksempel kan vi nevne kirken, kommunen, staten, det internasjonale samfunnet, medisinen, politikken, kunsten og vitenskapen. Overalt der det finnes en kultur der man skaper tekst, vil det oppstå en tekstkultur.

Foreninger og organisasjoner har sin tekstkultur. Dersom du sitter i styret i en forening, for eksempel en politisk ungdomsgruppe, turistforeningen eller håndballklubben, vil du ha kjennskap til tekstkulturen som styrer denne foreningen. Det kan være møteinnkallinger, beretninger, regnskap, budsjett og årsmøte. Foreningen må produsere ulike sakprosatekster for kommunen, fylket og nasjonen.[2]


To ulike tilnærminger

På KK1 lærte du om det beskrivende og det dynamiske kulturbegrepet. I forståelsen av en tekstkultur kan det være nyttig å bruke begge disse begrepene. Ved å bruke det beskrivende kulturbegrepet kan vi gi en beskrivelse av en tekstkultur. For eksempel kan vi bruke et beskrivende kulturbegrep på bloggsjangeren. Da kan vi si at denne tekstkulturen er kjennetegnet av at blogg er en typisk sjanger for unge kvinner som skriver om trening, mote og interiør.

Samtidig vet vi at det finnes blogger innenfor en rekke emner, alt fra mødreblogger, rosablogger, matblogger, forfatterblogger, akademiske blogger til lærerblogger. Ved å bruke et dynamisk kulturbegrep kan vi se på hvordan denne tekstkulturen har utviklet seg, og hvordan den er i stadig endring.

Bloggerne har etablert egne tekstnormer som i dag danner grunnlaget for sjangeren blogg. Den kjennetegnes av å være personlig og ekspressiv fordi bloggeren skriver med ønske om å formidle et budskap. Innlegg publiseres i omvendt kronologisk rekkefølge, slik at det nyeste innlegget er plassert først, og et innlegg kan inneholde skriftlig tekst, pekere, bilder og videoer. En blogg er også toveiskommunikasjon. Bloggeren er i dialog med leserne ved at de kan kommentere innlegg, og det ligger også en forventning om at bloggeren svarer på disse. Det er i tillegg kutyme med en bloggroll med pekere til andre blogger.

  1. 1«Hva er sakprosa». Tønnesson, Johan L.. Universitetsforlaget. 2008.
  2. 2«Hva er sakprosa». Tønnesson, Johan L.. Universitetsforlaget. 2008.

Læringsressurser

Innføring i tekstteori