1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Medier og ungdomskulturChevronRight
  5. Kebab i litteraturenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kebab i litteraturen

Flere forfattere prøver å skape troverdige skildringer av ulike ungdomsmiljøer gjennom å etterligne språket ungdommen snakker. Vi skal se nærmere på to romaner som er lagt til henholdsvis Romsås på Oslo øst og Rinkeby i Sverige.

Er det slik at alle innvandrerungdom snakker et blandingsspråk.

Multietnolekter

Vi har sett at ungdomsspråk gjennom de siste tiårene har fått mange innslag av lånord fra andre land og kulturer. Blandingen av ord og uttrykk hentet fra arabisk, persisk, tyrkisk, urdu og spansk er forklaringen på at vi gjerne kaller denne språkvarianten kebabnorsk. Noen mener at dette blandingsspråket først og fremst er et byfenomen og foretrekker betegnelsen asfaltnorsk. Forskere omtaler språket som hybridspråk og multietnolekt.

Alle utlendinger har lukka gardiner (2015)

Maria Navarro Skarangers roman ble ønsket velkommen av mange grunner. Hun er en ung debutant, bare 20 år da demme romanen kom ut, og hun har skrevet Norges første roman på gjennomført kebabnorsk; eller altså asfaltnorsk, drabantbynorsk eller multietnolekt. Den unge forfatteren er vokst opp i bydelen Romsås i Oslo, med norsk mor og chilensk far.

I boka trekkes gardinene til side, og vi får kikke inn i livet til tenåringen Mariana, som i likhet med forfatteren vokser opp i den multikulturelle drabantbyen Romsås. Vi får innblikk i hennes hemmelige forelskelse i niendeklassingen Mu2 (to-tallet fordi det finnes så mange Muhammed'er). I likhet med flere av klassekameratene lurer Mariana på om læreren Frode er "homo" fordi han har med en sakkosekkbamse for å illustrere sin "most beloved thing". Vi får også innblikk i hennes tanker om broren Alvaro som sitter i fengsel, uten at Mariana vet hvorfor.

Boka er delt inn i små kapitler som gjenspeiler Marianas multikulturelle hverdag, for eksempel "Kaketæsjer", "Alle må ha svømming" og "Ramadan". Hovedpersonen snakker et språk som forfatteren omtaler som: "et muntlig språk blant ungdom jeg har pleid å omgås." Foruten norsk, er det tydelige innslag av anglisismer og lånord med røtter i mange opprinnelsesland. Replikkvekslingen gir tydelige assosiasjoner til rap og syntaksen er "unorsk".

Her er noen eksempler fra boka Alle utlendinger har lukka gardiner:

"Noen snitcha og sa Omar hadde cheeta på norsken siden han fikk 5 og derfor Solveig sa han heller skulle ha foredrag om kvinnehistorien i Norge, og idag Omar tok helt av med powerpoint i timen, og foredrag uten manus og egentlig det var veldig bra, men så sa han kvinner er som vaser fordi vi er skjøre og svake og Isa reiset seg fra stolen og kalte han for islamist og igjen det ble bråk så vi fikk gå tidligere fra timen."

"Utafor Kiwi selvfølgelig det var Dardan, Masood, Johnny og Ibra som bare: her kommer fettet, men jeg og Isa ignorerte, og de bare:morta, hvor skal dere? Og vi bare: hjem, og de bare: feite jævlene skal hjem og spise, og Isa bare: morra di er feit Ibra, hopp i havet..."

Tenk over:

  • Hva legger du merke til i språket i de to eksemplene?
  • Hvorfor tror du forfatteren har valgt dette blandingsspråket til fortellerstemmen? Hvilken effekt gir det?
Hva forbinder du med røde øyne?

Et øye rødt (2003)

Maria Navarro Skaranger sier at hun har hentet mye av inspirasjonen til språket fra Et øye rødt, som er en dagbokroman av Jonas Hassen Khemiri. Den er skrevet på såkalt mellomsvensk. Et mellomspråk er en betegnelse for en språkvariant man bruker midlertidig, det vil si mens man er "på vei" til å tilegne seg det nye språket.

Da romanen kom ut i Sverige i 2004, ble den ønsket velkommen som den første virkelige innvandrerromanen. Hovedpersonen er svensk-marokkanske Halim som vokser opp i Stockholm. Boka innledes med Halims (14) stemme. I denne innledningen er det ingen slangord, men høres dette helt svensk ut?

”I dag det var sista sommarlovsdagen och därför jag hjälpte pappa i affären.” J.H. Khemiri: Ett öga rödt

Andreas Østby har oversatt boka til kebabnorsk. Til oversetterjobben fikk han hjelp fra ungdommer fra Oslos østkant. Slik lyder den norske oversettelsen av innledningen:

"I dag det var siste sommerferiedag ..."

I vanlig norsk og svensk ville ordstillingen, syntaksen, vært slik: "I dag var det ...", og Halim dropper småord, slik som "den" og bestemt form av dag: "den siste sommerferiedagen ..."

Hvorfor snakker noen slik?

Ungdom snakker norsk med samme særtrekk som Halim. Selv om de har en kulturell bakgrunn fra andre land, er de norske og bruker mellomspråk til tross for at de kan snakke flytende og korrekt norsk. Hvorfor gjør de det?

Det lurer faren til Halim på også, for han er opptatt av å være så svensk (svennis) som mulig, men han må bruke mellomsvensk uten å ville det. Halim, som snakker og skriver utmerket svensk, har hjulpet faren med å lage plakater til butikken hans. En dag oppdager faren Halims dagboknotater. Da finner følgende replikkveksling sted:

"Hvorfor skriver du sånn? Sjofa, chill, kæba. Hæ? Hvem er det du kjenner som snakker sånn? Hvorfor tror du at vi flyttet?"
"Hva er det du egentlig vil? Vil du at jeg skal prate svenneprat? Jeg vet i hvert fall hvem jeg er og hvor jeg kommer fra."
"Men er du helt idiot? Tror du ikke jeg vet at du kan bedre svensk enn som så? For noen år siden snakket du helt perfekt, og nå? 'Ey kæba asjko asjko.' Hva er det du holder på med?"

Halim bruker språket for å markere sine kulturelle røtter som ungdom og marokkaner. Han anklager faren sin for å være altfor svensk.

Mer om kebabnorsk

I dette videoklippet får du forklaringen på noen ord og kan høre utgiveren av ordboka om kebabnorsk, Andreas Østby, og språkforskeren Helene Uri uttale seg om kebabnorsk.

Kebabnorsk

Læringsressurser

Medier og ungdomskultur

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale