1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Skape og vurdere teksterChevronRight
  5. Samspill mellom uttrykksmåterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Samspill mellom uttrykksmåter

Det finnes flere mekanismer som skaper samspill og sammenheng i en sammensatt tekst. Vi skal her se nærmere på komposisjon, rytme og informasjonskobling.

Avisforside med header, overksifter, brødtekst og fotografi. Illustrasjon.
Aftenpostens forside 28. januar 2015

Komposisjon (layout)

Plasseringen på siden kan vise leseren hva som hører sammen og hjelpe ham til å orientere seg i den sammensatte teksten. Måten en avisside er satt sammen på, sier for eksempel noe om hvilke bilder og overskrifter som hører sammen, samtidig som den gir signaler om hvilke saker som er viktige. Kontrastbruk skaper variasjon på siden og vekker leserens interesse.

Rytme

Ikke alle tekster kan presenteres slik at vi får oversikt over helheten med en gang. Bøker må vi for eksempel bla oss gjennom. Også i foredrag, filmer eller sanger får vi presentert innholdet litt etter litt. For at vi skal oppleve slike tekster som sammenhengende, må det være elementer som blir gjentatt og som skaper en slags rød tråd gjennom teksten. Melodien og refrenget i sanger er eksempler på denne typen elementer.

Et eksempel: læreboka

En regelmessig veksling mellom ulike faste elementer gir forutsigbarhet og skaper en rytme i teksten. I lærebøker for eksempel oppstår rytmen gjennom en jevn veksling mellom skrift, bilder og grafiske elementer på de ulike sidene. Også enhetlige farger på de grafiske elementene skaper sammenheng.

Samtidig er det viktig å unngå at alle sidene blir helt like, for da vil leseren oppfatte dem som ensformig og kjedelig. Brudd i rytmen gir variasjon og får leseren til å stoppe opp og skjerpe oppmerksomheten.

Informasjonskobling

Vi oppfatter bilder, skrift, tale og andre elementer som én sammenhengende tekst rett og slett fordi de er plassert på samme flate (brosjyre, avisside), fordi de blir presentert samtidig (musikk og lyder til en film), eller fordi de følger etter hverandre (sidene i en bok, lysbildene i en PowerPoint-sekvens).

Siden vi opplever den sammensatte teksten som en enhet, tolker vi heller ikke hver del for seg, men ser den i sammenheng med resten av teksten. Samspillet mellom innholdet i de forskjellige uttrykksformene i en sammensatt tekst kaller vi informasjonskobling eller betydningssamspill.

Utdypning

Forside til ukebladet magasinet. Illustrasjon.
Forside fra Dagbladets lørdagsbilag

Noen ganger er informasjonen vi får gjennom de ulike uttrykksmåtene ganske sammenfallende. En bildetekst for eksempel kan til en viss grad gjenfortelle det et bilde uttrykker. Men ulike uttrykksmåter kan likevel aldri formidle nøyaktig det samme, og hver uttrykksmåte har sine sterke sider og begrensninger.

Ofte er det slik at en uttrykksmåte utdyper det som blir formidlet gjennom en annen.

Se på bladforsiden til venstre: Når vi får vite at mannen vi ser bilde av heter Jon Øigarden, er det ikke lenger mulig å forveksle skuespilleren med en annen.

Også i lærebøker tar forfatterne i bruk slike samspill for at leseren skal få en utdypet forståelse av emnet. Tabeller og statistikker gir eksakt detaljinformasjon og utfyller en mer generell tekst, tegninger og illustrasjoner anskueliggjør det som blir sagt med ord.

Utvidelse

Men en uttrykksmåte kan også utvide den informasjonen som formidles gjennom en annen. I eksemplet med Øygarden ser vi for eksempel at informasjonen om at skuespilleren trengte psykologhjelp, utvider den informasjonen fotografiet gir. Ellers blir både bilder og musikk ofte brukt i utvidende samspill fordi dette er uttrykksmåter som lett gir oss assosiasjoner.

Harmonisk samspill eller kollisjon?

Vi ser gjerne på en sammensatt tekst som vellykket når tekstskaperen får de enkelte uttrykks- måtene til å virke sammen slik at de utfyller hverandre og støtter opp om samme budskap. Men det er fullt mulig å kombinere uttrykksmåter som kolliderer med hverandre, slik som i "bryderiet" nedenfor (sjangernavnet er foreslått av tekstskaperne selv).

Broderi med sting. Foto.
Kombinasjonen korsstingbroderi og banning er nokså uventet. Denne typen broderi er jo noe vi helst assosierer med søte eldre damer som neppe ville tatt et kraftuttrykk som kødd i sin munn.

Motsetningen mellom skriftlig tekst og design i korsstingsbroderiet skaper en komisk virkning – kanskje noen gamle damer med behov for å være litt rampete har vært på ferde? Og så er det litt vanskeligere å bli irritert over det stygge ordet når det er så pent innpakket. Men om vi skulle få en pute med et slikt brodert motiv i gave, ville vi nok muligens lure på hva senderen egentlig vil fortelle oss.

Læringsressurser

Skape og vurdere tekster

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Det handler om å dele: Creative Commons

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skrifttyper

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Åndsverklov og opphavsrett

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Velg deg et essaytema

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Vurderingsressurs