Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Tekst og samfunnChevronRight
  5. NykritikkenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nykritikken

Nykritikken er en teori som hevder at hverken historien eller forfatteren er viktig for å forstå en tekst. Teorien interesserer seg ikke for koplingen mellom tekst og kontekst. Det er kun teksten i seg selv som er viktig.

Hånd som holder en bok. Foto.

På mange måter representerer nykritikken en motsetning til både diskursanalysen og til nyhistorisme og historisk-biografisk metode. Faktisk er hele kontekstbegrepet et ikke-tema innenfor dette feltet i litteraturforskningen. I stedet er nykritikken opptatt av å lese teksten som et selvstendig og rent språklig produkt.

Der diskursanalyse og historisk materiale danner grunnlaget for de andre teoriene vi har sett på, bruker nykritikken det vi kaller nærlesing som metode. Dette innebærer å undersøke og analysere de virkemidlene som er brukt i teksten. Hvilke motsetninger, spenninger og konflikter råder i teksten, og hvordan kan dette koples opp til tematikken?

Nærlesing

En første fase i denne nærlesingen vil være å gjøre greie for det som på et overflateplan, altså hva som helt konkret og bokstavelig, blir sagt.

Vi vil i de fleste skjønnlitterære verker raskt møte på et språk som bryter med det vi kan kalle hverdagsspråket vårt, både i ordvalg, ordsammensetninger og setningsoppbygging. Den neste fasen i nærlesingen vil derfor måtte ta for seg disse bruddene med vanlig språkbruk og de spenningene disse fører med seg. Hvilken funksjon har bruddene for hvordan vi forstår teksten?

For nykritikken er det likevel ikke et mål å komme fram til en endelig lesing og tolkning av teksten. De spenningene som oppstår når språket bryter med den vanlige språkbruken, er i seg selv en viktig litterær kvalitet, og åpner opp for at leseren kan reflektere videre etter at lesingen er over. Det finnes ingen fasit.

Forfatterens mening og leserens følelser

Det er særlig to feilgrep i litteraturteorien nykritikken vil til livs. Det første feilgrepet er det intensjonale feilgrepet, altså at man leter etter hvilken intensjon forfatteren har med teksten. Det innebærer at verkets mening blir forvekslet med forfatterens mening. Å komme fram til hva forfatteren har ment med teksten, er både unødvendig, uønsket og umulig. Verket kan fungere helt fint på egen hånd. Dessuten fjerner det leseren fra det som er viktig – nemlig det litterære. Vi kan heller aldri vite om forfatteren faktisk har fått til å skrive inn sine egne meninger i teksten.

Det andre feilgrepet er det affektive feilgrepet. Affektiv betyr emosjonell. Fordi nykritikken først og fremst ser etter de litterære kvalitetene i verket, er det viktig å ikke blande inn leserens følelser eller affekter i lesingen. Selv om leseren kan oppleve en stemning eller følelser i møte med verket, er dette noe som vil variere fra person til person. Det kan ikke brukes til å si noe sikkert og vitenskapelig om selve verket.

Læringsressurser

Tekst og samfunn

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvilke teksttyper påvirker deg?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvilke sjangre og medier velger du?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff