1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Tekst og samfunnChevronRight
  5. Sjangrer og medierChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sjangrer og medier

Sjanger er en viktig del av tekstanalysen. Sjangrer er ulike normsett for ulike tekster. Det samme gjelder mediene vi bruker. Som mottaker og avsender må ta hensyn til slike normer for at teksten vår skal bli "godtatt” og forstått fullt ut.

Gry Blekastad Almås og Jon Gelius i NRKs nyhetsstudio. Nyhetssjangeren gjør at vi forventer en formell stil.

Vi må for eksempel være klar over at ironi er et sjangertrekk ved kåseri. For å forstå budskap i en slik tekst, må vi også være innstilt på den ironiske undertonen. I en fagartikkel, derimot, vil ironi fungere svært dårlig.

Langt på vei har ulike diskurser ”sine” sjangrer. Vi kan for eksempel si at nyhetssendingene på tv er en egen diskurs med en egen sjanger: Oppleseren skal ha formelle, pene klær og være nøktern og formell i opplesningsstilen. Språket skal helst være skriftnært (altså nær opp til enten bokmål eller nynorsk). Disse sjangertrekkene oppfatter vi som seriøse. De er med på understreke alvoret, eller vektlegge sannheten og objektiviteten i det som blir lagt fram. Slik svarer nyhetssendingene til våre sjangerforventninger.

Vi forholder oss til flere diskurser

På samme måte kan vi se at ulike grupper har sine diskurser med egne sjangrer. Ulike aldersgrupper, grupper i ulike faser i livet og ulike interessegrupper kan være eksempel på dette. Du vil møte andre forventninger til språkbruk og stil når du er sammen med vennene dine enn når du deltar i en skoledebatt.

I vår tid ser vi likevel at mange langt på vei holder seg til flere parallelle diskurser og gjør bruk av ulike sjangrer når de kommuniserer. Du beveger deg gjerne mellom ulike diskurssjangere uten å tenke deg så mye om. Antagelig blir du først bevisst sjangeren om du eller andre bryter med forventningene og det påvirker kommunikasjonen.

Medier

Mediet som er brukt kan fungere på samme måte som valg av sjanger. Alt etter hvilken mottakergruppe og emne det er snakk om, kan en tenke seg at disse favoriserer visse medier, eller at saken rett og slett egner seg bedre for noen medier enn for andre.

Men også innenfor ett medium kan vi finne store forskjeller. Et tydelig eksempel på dette er de ulike kanalene i NRK radio. De er rettet inn mot ulike mottakergrupper. Hvis du undersøker for eksempel innhold, sendeskjema og språk, kan du se hvilke mottakere de retter seg mot og hvordan de gjør det.

Valg av medium vil til en viss grad styre måten vi kan legge saken fram på. Som vi har sett i kapitlet om ulike teksttyper, har ulike tekster ulike fortrinn og ulemper, og det samme gjelder ulike medium[1]

Rammebetingelser Samtale Telefon Chat Brev Radio Bok
Kan deltakerne se hverandre? Ja Nei Nei Nei Nei Nei
Kan deltakerne høre hverandre? Ja Ja Nei Nei Nei Nei
Er språkbruken spontan? Ja Ja Ja Nei Ja/Nei Nei
Er signalene flyktige? Ja Ja Nei Nei Ja Nei
Kan deltakerne bytte på å føre ordet? Ja Ja Ja Ja Nei Nei
Er det en privat senderinstans? Ja Ja Ja Ja/Nei Nei Ja
Er adressaten individuell? Ja Ja Ja Ja/Nei Nei Nei
  1. 1«Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen akademisk forl. 2009.

Læringsressurser

Tekst og samfunn

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?