1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Tekst og samfunnChevronRight
  5. Ord og uttrykksmåterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Ord og uttrykksmåter

Hvilke ord vi velger når vi skriver og snakker, avslører ganske mye om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvilke verdier og holdninger vi har. Vi skal se nærmere på hvordan vi kan avsløre noe av dette i språk og uttrykksmåter i ulike teksttyper.

En gigantisk mann troner over en liten mann. Illustrasjon.
Språk kan brukes som maktmiddel.

For å forstå de ulike tegnene og ordene i en tekst, må vi ha en viss kunnskap om språket som er brukt. Vi må for eksempel vite at ”is” ikke er et verb i det norske språket, men at det er et substantiv som kan bety enten frosset vann, eller iskrem som vi kan spise til dessert. Men dette er bare en del av det som inngår i den tekstuelle konteksten.

Ordnivået i skriftlige tekster

I skriftlige tekster sier ikke ordnivået oss så mye, men noen ting kan vi slå fast:

  1. Ordene kan si oss hvilket språk avsenderen representerer eller mestrer. Dette kan gi oss hint om hvilken nasjonal kultur avsenderen kan tenkes å representere. Vi må likevel ha i bakhodet at dette er et tynt grunnlag alene.
  2. Ordene som er brukt i for eksempel norske tekster, kan som regel si oss hvorvidt avsenderen er nynorskbruker eller bokmålsbruker, eventuelt hvilke forhold avsenderen har til målformene. Er målformen han eller hun bruker selvvalgt, eller er han/hun pålagt å bruke en av målformene i for eksempel en jobb- eller utdanningssituasjon?
  3. Om vi i tillegg inkluderer muntlige tekster, kan vi se på dialekten og sosiolekten. Hvordan språkbrukeren snakker kan si oss noe om geografisk tilhørighet. Av og til kan den også si noe om hvilket miljø hun eller han representerer.

Uttrykksmåtene er sjeldent helt objektive

Både i muntlige og skriftlige tekster kan vi studere uttrykksmåter i teksten. De fleste ting kan uttrykkes på ulike måter og med ulike ord, men ordene vi bruker kan også si noe om våre verdier. Uansett hva vi måtte mene om ulike ting, er det objektivt sett vanskelig å avgjøre hva som er rett ord å bruke. Vi kan likevel slå fast at ordene vi velger, ofte vil speile holdningene til den som bruker dem.

Mennesker som blir oppfattet som terrorist av noen, vil andre betegne som frihetskjemper. Fra vår egen historie er Max Manus et eksempel på dette. Liknende eksempel kan være forholdet mellom å gråte og å sutre. Det første ordet speiler en nokså nøytral holdning, mens det andre ordet har en mer negativ klang.

Slike ordpar kaller vi pluss- og minusord, der plussord altså viser til ordbruk som blir oppfattet positivt, mens minusord viser til mer negative holdninger. Det er likevel ikke slik at et plussord alltid er et plussord. Det kommer an på hvem som bruker det. I politikken er for eksempel sosialisme et plussord dersom det er en politiker fra venstresiden som bruker det. For en politiker fra høyresiden kan det være et minusord.

Andre ganger er det nødvendig å velge andre ord for å tydeliggjøre en nyanse eller være mer presise. Sko kan vise til så mangt, men en profesjonell løper vil trolig skille mellom hverdagssko og løpssko. På den måten kan fagspråk eller andre former for spesialisert språk si oss noe om hvilke kunnskaper, utdanning eller interesser språkbrukeren har.

Språk er makt

Ordene vi bruker kan også fungere som et maktmiddel. En analyse av ordbruken kan derfor si oss noe om blant annet de sosiale forholdene og synet på kjønn og livssyn. Å omtale noen med titler som herr, fru, Deres Majestet, eller noe så enkelt som å bruke både fornavn og etternavn, viser forholdet mellom den som taler og den som blir omtalt.

Varierende grader av maktbruk kan vi også se i yrkestitler. ”Jordmor” og ”kontordame”, og begrep som ”vaskekjerring” sier oss at dette i alle fall tradisjonelt har blitt oppfattet som kvinneyrker med forholdsvis lav status. Å kalle en kvinnelig lærer for lærerinne, kan si oss at kvinnen i dette tilfellet har brutt en grense og gått inn i et yrke som i utgangspunktet er ment for menn. Disse har på sin side sjelden blitt omtalt som noe annet enn lærer. Ordbruken kan på den måten si oss noe om både normene i samfunnet og holdningene til den som bruker ordet.

Læringsressurser

Tekst og samfunn

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvilke teksttyper påvirker deg?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvilke sjangre og medier velger du?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff