Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Hva er en tekst?ChevronRight
  5. Skriftlige teksterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Skriftlige tekster

Du møter skriftlige tekster hele dagen. Allerede idet du skal ha frokost vil du se tekst på emballasjen til det du spiser og drikker. Den forteller deg hva det er du spiser, og hva maten og drikken inneholder. Emballasjen har en design med bilde, tekst og farge.

Melkekartonger i kjøledisken. Foto.

Deretter tar du bussen til skolen, og bussen har et nummer og et stedsnavn som forteller deg hvor bussen skal. På bussen leser du kanskje noen tekstmeldinger, og når du kommer på skolen, leser du i lærebøker og på nettsider. Vi lever i et skriftbasert samfunn, og en dag uten skrift er nærmest utenkelig.

Skriftlige tekster er statiske og monologiske

En roman er et eksempel på en skriftlig tekst. Selve den skriftlige teksten i romanen vil ikke endre seg mens du leser, den er en statisk tekst. Du som leser har stor makt over en skriftlig tekst. Du kan bestemme hva du skal lese, og avsenderen ser ikke mottakeren. Avsenderen har imidlertid god tid til å planlegge det han/hun skal skrive. En forfatter kan bruke flere år på å skrive en roman.

En skriftlig tekst er ikke knyttet til en her-og-nå-situasjon, og den er lite preget av dialog. Skriftlige tekster er derfor ofte monologiske. Ved hjelp av skriftlige tekster kan vi kommunisere over store avstander i tid og rom. De islandske ættesagaene fra 1000-tallet er skriftlige tekster som i dag gir oss kunnskap om det norrøne språket og kulturen i Norden i vikingtida.

Skjønnlitteratur og sakprosa

Vi kan dele inn skriftlige tekster på ulike måter, alt etter formålet. I vår kultur er det vanlig å skille mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Skjønnlitteraturen er fiksjon, altså tekster som er oppdiktet og der vi ikke forventer at det vi leser skal være sant. Her finner vi sjangre som novelle, roman, dikt og eventyr.

Tekstmelding. Foto.

Sakprosa er tekster som forteller oss noe om virkeligheten. Disse tekstene er basert på fakta, og vi forventer at det vi leser, skal være sant. Veldig mye av det vi leser i løpet av en dag er sakprosa, som nyhetsartikler, lærebøker, leserinnlegg, blogger og tekstmeldinger.

Forholdet mellom fakta og fiksjon kan synes enkelt, men det finnes mange eksempler på tekster der dette likevel ikke er så enkelt. I romanen Bokhandleren i Kabul. Et familiedrama skriver Åsne Seierstad om sitt møte med en afghansk familie som hun bodde sammen med i 2001. Seierstad mente at hun i boka si beskrev virkeligheten, men spørsmålet om dette var en roman med innslag av fiksjon, var ikke avklart med den afghanske familien.[1]

Det førte til en vanskelig diskusjon du kan lese mer om i artikkelen nedenfor. Det kan også være lurt å lese forordet til Bokhandleren i Kabul i Dagbladet: Er suksessboka hennes sakprosa?

Skrifttyper

Forskjellige veiskilt. Foto.

En skriftlig tekst er en tekst der skrift er den dominerende uttrykksformen. Samtidig inneholder mange skriftlige tekster bilder, farger og ulike skrifttyper, som for eksempel nettaviser, og vil derfor også være sammensatte tekster.

Skrifttype, størrelse på bokstaver og fet eller kursiv er noen modi å velge mellom når man skal lage en skriftlig tekst. Valg av skrifttype vil for eksempel ha betydning for hvilken stil avsenderen ønsker at den skriftlige teksten skal ha. Du kan lese mer om skrifttyper på disse NDLA-sidene: Skrifttyper

  1. 1«Alle tekster er sammensatte». Tønnesson, J. 2006.

Læringsressurser

Hva er en tekst?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Saktekster

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Musikkvideo

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter