Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. TekstteoriChevronRight
  4. Hva er en tekst?ChevronRight
  5. SjangerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sjanger

Du forholder deg til sjangere hele tiden. Når du skal velge deg en bok, en film, en TV-serie eller musikk, velger du blant ulike sjangere. På skolen lærer du å skrive og analysere flere teksttyper og sjangere.

Bøker i bokhandel. Foto.
Forskjellige sjangre hos bokhandleren gjør det lettere å finne det du leter etter.

En sjanger er en norm eller et sett med retningslinjer for hvordan en bestemt tekst skal utformes og til en viss grad hva den skal inneholde. Sjanger er altså noe vi som avsendere må tenke over når vi skal lage en ny tekst.

En annen viktig funksjon en sjangernorm har, er å gi mottakeren en pekepinn på hvordan teksten skal leses. Når vi leser et dikt, leser vi med andre øyne enn når vi leser en bruksanvisning - vi leter etter ulike typer budskap alt etter hvilken sjanger det er snakk om. Langt på vei vil sjanger også være styrt av den funksjonen teksten er ment å ha.

Virkelig eller oppdiktet?

Sjangrer er med på å strukturere virkeligheten som blir servert i tekstene, og sjangrene sier oss også noe om hvilken virkelighet vi skal stille oss inn på:

  • en oppdiktet virkelighet som i romaner og filmer
  • en virkelighet vi må konstruere selv som i lyriske tekster
  • en objektiv virkelighet som i nyhetssendinger
  • en subjektiv virkelighet som i et essay
Ordsky formet som en jordklode, fake news fremhevet. Illustrasjon.
Falske nyheter ligner på ekte nyheter i formen.

Når vi leser en tekst, stiller vi oss som regel automatisk inn på et virkelighetssyn, og vi leser teksten ut fra dette. Da må vi også være klar over at sjangrene kan misbrukes eller brukes til å forføre eller lure oss. De kan få oss til å tro at den virkeligheten vi får servert, er noe annet enn det den kanskje er.

Dette gjelder ikke minst tekster som utgir seg for å være nyhetsartikler. Formen og innholdet kan lede oss til å tro at artikkelen har en seriøs utgiver og et objektivt innhold. Formålet med slike tekster kan være å påvirke leseren politisk eller få leseren til å kjøpe produkter.

Hovedsjangrene skjønnlitteratur og sakprosa

Innenfor skjønnlitteraturen er det vanlig å skille mellom de tre storsjangrene epikk (prosatekst med en forteller), lyrikk (tekst skrevet på vers) og dramatikk (tekst ment for framføring som for eksempel skuespill). Disse har igjen flere undersjangrer som hver har sine kjennemerker og som vi vil komme tilbake til. Fellestrekket for alle sjangrene i skjønnlitteraturen er at innholdet er oppdiktet.

Også i sakprosaen kan vi foreta inndelinger i ulike sjangrer alt etter hva som kjennetegner teksten. Artikkelen, rapporten og essayet som du ofte skriver i skolesammenheng, er eksempel på dette. De har hver sine typiske trekk som vi bør kjenne til når vi skriver, og som også leseren av tekstene forventer skal være på plass. Fellestrekket for alle sjangrene i sakprosaen er at innholdet tar for seg sak og er sant.

Du kan lese mer om sjanger og sjangerinndeling på NDLA sine norsksider.

Også ulike sjangre i andre teksttyper

Slike sjangerinndelinger bruker vi også innenfor de andre teksttypene vi nevnte ovenfor. Både film, musikk, talekunst og billedkunst opererer med ulike sjangrer med egne normsett.

I tillegg til sjangrer innenfor litteratur, sakprosa, film og så videre, kan vi også snakke om sjangrer i klær. Slike fenomener kan og være bygget opp av mindre biter som er satt sammen etter faste regler og som på mange måter også kan formidle et budskap.

Bunaden er for eksempel bygget opp på faste mønster. Det samme kan også gjelde plagg vi bruker til høytidelige seremonier som for eksempel bryllup, dåp eller begravelse. Også innenfor ulike yrkesgrupper finner vi eksempler på faste kleskoder.

Sjangerblanding

Ikke alle tekster vi møter kan uten videre plasseres i en sjanger. Ofte kan vi ha problem med å slå fast om det er en dokumentarfilm eller en spillefilm, et fotografi eller et maleri, fordi sjangertrekk blandes. Blandingsprodukter finner vi i alle teksttyper.

Jente i bunad med sminke og piercing. Foto.
Sjangerbrudd eller sjangerblanding?

Selv om vi som mottakere ofte vil og kanskje bør forvente at tekstnormene blir fulgt, kan det også være ekstra spennende å lese tekster som bryter opp med det vi er vant med, såkalte sjangerblandinger.

Sjangerbrudd

Noen ganger kan det likevel gå for langt, og avstanden mellom tekst og mottakerens forventninger til teksten kan bli for store. Da snakker vi gjerne om et sjangerbrudd. Et slikt sjangerbrudd kan føre til misforståelser og sterke reaksjoner hos mottakeren. Det er derfor viktig at avsenderen vet hvilke situasjoner som krever en tydelig sjanger.

Sjangerbrudd kan vi også finne i klær. Et bunadskledd menneske med caps og joggesko kan utvilsomt ytre noe gjennom måten han eller hun er kledd på, men sjangerbruddet ødelegger på mange måter for det budskapet en bunad i utgangspunktet sender ut – nemlig et budskap om geografisk tilhørighet, slekt og tradisjon.

Andre ganger kan likevel selve opplevelsen av sjangerbrudd være et mål i seg selv, og det kan være med på å vekke til live gamle mønster og forestillinger som vi tar for gitt.

Læringsressurser

Hva er en tekst?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Saktekster

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Musikkvideo

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter