Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KulturteoriChevronRight
  4. Hva påvirker vår kulturforståelse?ChevronRight
  5. Etnosentrisme og kulturrelativismeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Etnosentrisme og kulturrelativisme

Våre holdninger og syn på kultur vil ofte prege hvordan vi møter og framstiller andre kulturer. Her skal vi se på to motsetninger: etnosentrisme og kulturrelativisme.

Filmplakat av The Barbarian and the Geisha, fra 1958.
Hvilke holdninger til kultur finner du på denne plakaten?

Etnosentrisme

Når man bruker sin egen kulturs verdier og levemåter som målestokk når man vurderer andre kulturer, har man en etnosentrisk holdning til kultur.

Ordet etnosentrisme er satt sammen av det greske ordet ethnos «folk» og det latinske centrum «midtpunkt». Det er en alminnelig oppfatning i de fleste kulturer at egen kultur er den beste, den mest avanserte, den naturligste og riktigste.

Nordmenn tenker gjerne at norske verdier og normer er de beste. Det som er galt med andre, er at de ikke er norske. Dette er ikke typisk for nordmenn. Vi kan finne etnosentriske oppfatninger i de fleste kulturer.

Eksempler på etnosentriske holdninger

Kineserne kaller sitt eget land for «Midtens rike», og andre folkeslag karakteriseres som barbarer. Den kinesiske vismannen Meng-tzu (latin: Mencius), (372–289 f.Kr.) uttalte: «Jeg har hørt at man har lært barbarene kinesisk kultur. Men jeg har aldri hørt at man har lært kultur av barbarene.» [1]

Den kinesiske følelsen av kulturell overlegenhet overfor fremmede er, som vi forstår, meget gammel. Men også andre folkegrupper har denne etnosentriske oppfatningen. Mange folks betegnelse på sin egen gruppe betyr for eksempel rett og slett «menneske» eller «mennesker»/«folk». Slik er det for eksempel med bantu i Afrika og inuit (eskimoene) på Grønland.

En nordamerikaner som vurderer andre menneskers intelligens etter hvor dyktige de er i engelsk, eller et land etter hvor lett det er å få tak i hamburgere, vil også være et eksempel på etnosentrisme. Andre menneskers skikker og verdier blir vurdert etter hvor mye de ligner på egne skikker og verdier.

Kulturrelativisme

Det motsatte av en etnosentrisk holdning vil være en kulturrelativistisk holdning. En kulturrelativist vil anse alt som relativt, det vil si ikke allmenngyldig. I forhold til det fremmede vil kulturrelativisten si at en ikke kan anvende noen «objektiv» standard eller målestokk.

Kulturrelativisten vil si at alle utsagn, handlinger og fenomener må forstås i forhold til sin egen kontekst og sammenheng. En slik holdning innebærer at vi må bestrebe oss på å trenge bakenfor de ytre forskjeller for å forstå.

Sosialantropologen Clifford Geertz sier at en fortolkende antropologi må øve seg i å se de fremmede fra «the actor’s point of view».[2] Å sette seg i den andres sted, for «å se tingene innenfra», kan være nødvendig rent metodisk både i interkulturell kommunikasjon og i antropologisk forskning.

Kan vi forstå for mye?

En gjennomført kulturrelativistisk holdning anvendt som moralsk rettesnor kan føre til en liberalisme eller likegyldighet som gjør det umulig å rangere kulturfenomener etter kvalitet, moral eller utviklingsnivå. Alle fenomener fortoner seg ut fra et slikt syn som like bra eller like dårlige.

Etter en ren kulturrelativistisk oppfatning vil for eksempel enkebrenning (nå forbudt, men likevel praktisert enkelte steder i India), kvinnelig omskjæring (som er svært utbredt i Sahel-beltet i Afrika, fra Senegal til Etiopia) og provosert abort (som praktiseres i vårt eget land) kunne forsvares som moralsk riktig forutsatt at handlemåtene var meningsfylte (fornuftige eller rimelige) for dem som utførte dem.

Eldre indisk trykk av enkebrenning
Eldre indisk trykk av enkebrenning

Begge ytterpunkter er problematiske

Det vi har beskrevet her er ytterpunkter på en skala. Verken en fullstendig etnosentrisk eller en fullstendig kulturrelativistisk holdning er mulig eller ønskelig i praksis.

En som ser alt ut fra sitt eget kulturelle ståsted, vil bare se forvrengte speilbilder av seg selv, og vil neppe bli i stand til å se og forstå at andre mennesker kan oppfatte verden helt annerledes enn personen selv gjør. Han eller hun vil ikke ha evnen til empati – innlevelse i den andres situasjon og verdensbilde.

På den andre siden vil en som gjennomfører et totalt kulturrelativistisk syn, bli ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst. Innenfor en slik forståelse finnes ikke noe som er rett eller galt, det finnes ikke noe normativt. En blir moralske amøber uten etisk ryggrad.

  1. 1«Alt innenfor de fire hav - streiftog i kinesisk historie og kultur». Henry Henne. Universitetsforlaget. 1978.
  2. 2«The interpretation of cultures: selected essays». Geertz, Clifford. Basic Books. 1973.

Læringsressurser

Hva påvirker vår kulturforståelse?