Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er ikke-verbal kommunikasjon?ChevronRight
  5. Håndbevegelser – gesterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Håndbevegelser – gester

«Dersom du binder armene på en italiener, får han ikke sagt et ord!», heter det. Italienere er kjent for å bruke armbevegelser mens de snakker. Fakter og gester understreker det som sies.

Kong Harald gjør honnør. Foto.
Nordmenn er litt mer tilbakeholdne med kroppsspråket. Her ser vi kongefamilien på slottsbalkongen 17.mai 2017.

Kulturelle forskjeller

Håndbevegelser er ofte kulturavhengige, og mennesker i andre kulturer kan bruke andre gester for å uttrykke tilsvarende budskap. Å peke på nesen i Japan betyr «Det er meg». Hos oss peker vi på brystet. På enkelte restauranter i Afrika og Østen bør man være forsiktig med å vinke med fingeren eller knipse etter servitøren. Det oppleves som fornærmende.

Når vi skal vinke på noen, bruker vi fingeren eller hånden med håndflaten opp. Hos mange andre folkeslag i Afrika og Asia anses denne måten å være meget upassende og fornærmende. Slik gjør man bare overfor dyr, for eksempel en hund. Å vinke på den måten kan oppfattes som «du er en hund», og hunden er ofte ansett som et urent dyr. Den riktige måten å vinke «kom hit» på er å vinke med håndflaten ned. Hos oss kan denne gesten oppfattes som «Farvel!» eller «Ha det!».

Dersom vi vinker med håndflaten ned, for eksempel for å si «Ha det!», kan vi i Sør-Amerika oppleve at den personen vi vinker til, kommer nærmere. I dette området – og flere andre steder i Asia og Afrika – betyr denne gesten «Kom hit!». Hos oss vinker vi med fingeren mot oss, noe som anses meget upassende og fornærmende hos mange andre folkeslag. I land som Jugoslavia og Malaysia brukes denne bevegelsen bare overfor dyr. I slike land kan den norske «kom hit»-gesten oppfattes som «Du er en hund!».

Upassende håndbevegelser

Mange gester er fornærmende. Mest kjent er «å vise finger’n», det vil si å vise langfingeren rett opp. En forstørret versjon av langfingerrykket er «underarmsrykket». Den høyre armen bøyes i albuen, og så slås den venstre hånden ned i armkroken samtidig som den knyttede hånden rykkes oppover. Begge gestene er klare sexsymboler og er svært utbredt.

Kvinne viser fingeren. Foto.

Andre fornærmende gester er «å peke nese» eller å sette tomlene inn mot tinningene med de andre fingrene spredt ut. Sannsynligvis etterligner man «dumme dyr» med disse gestene. En misjonær i Kamerun skulle velsigne menigheten og holdt hendene opp foran menigheten. Dessverre sprikte han med fingrene, og gesten ble oppfattet som en forbannelse!

Illustratorer og emblemer

Håndbevegelser kan klassifiseres etter de tegnklassene som vi introduserte tidligere i dette kapitlet. Noen illustratorer (eller emblemer) har forskjellig betydning i forskjellige kulturelle omgivelser.

Pekefinger mot tommelfinger betyr hos oss noe slik som perfekt!, helmaks! I USA er dette et tegn for OK, i Frankrike null (verdiløst), i Japan betyr det penger, blant arabere brukes tegnet sammen med det «å vise tenner» som et uttrykk for sterkt fiendskap, mens latinamerikanerne oppfatter det som et fornærmende seksuelt symbol.

En undervannsdykker viser at alt er perfekt, OK, med en håndbevegelse. Foto.

Hos oss betyr pekefinger mot tinningen i en skrubevegelse noe slikt som «Helt sprø!». I USA er en slik gest illustratorisk for pistolen og betyr emblematisk «Pass deg!».

Mange følelsessymptomer er også selvberørere, som for eksempel å vri hendene (å være i et vanskelig dilemma), tvinne tommeltotter (nervøs), skjule et gjesp (søvnig), håndgrep om haken (tankefull) eller klø seg i hodet (usikker).

Disse gestene kan imidlertid utføres i enerom uten at en blir beskyldt for å «prate med seg selv». De har altså en svak kommunikativ funksjon. Men en skal ikke være for trygg: I Japan er gesten «å klø seg i hodet» uttrykk for sinne. Andre mener det kan bety lus!

Noen gester forutsetter en mottaker, selv om de også uttrykker avsenders holdning og sinnsstemning: en finger over leppene (hysj, ikke si noe), hånden bak øret (snakk høyere), håndflaten over munnen (forsnakkelse), vaggende pekefinger (advarsel), slå i bordet (besluttsomhet), slå noen på skulderen (vennskap).

Slike gester blir oftest oppfattet på tvers av kulturelle skillelinjer, sannsynligvis fordi de representerer bilder av alminnelige handlinger. Men en kan aldri være sikker på konnotasjonene.

Læringsressurser

Hva er ikke-verbal kommunikasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter