1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?ChevronRight
  5. KommunikasjonssfærerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kommunikasjonssfærer

Har du opplevd at en fremmed har spurt deg om noe du ikke har lyst til å svare på fordi det er personlig, noe du bare deler med de nærmeste? Vi har individuelle grenser for hva vi deler med hvem, men det er også kulturbestemt.

Vi kommuniserer på ulike måter – både verbalt og ikke-verbalt – med personer som står oss nær og personer som står oss fjernt. Samtaleemnene er heller ikke de samme.

Vi kan illustrere dette fenomenet med ulike sirkler rundt personen «ego» og kalle dem kommunikasjonssfærer. Sett innenfra og utover kan vi gi dem navn og sette i parentes hvilke sosiale relasjoner de åpner for:

  1. intimsfære (familiemedlemmer)
  2. personlig sfære (venner)
  3. sosial sfære (arbeidskamerater, bekjente, forretningsforbindelser)
  4. offentlig sfære (myndigheter, politikere)
Kommunikasjonssfærene omringer oss.

Slike kommunikasjonssfærer er til vanlig ikke synlige, men blir synlige i visse situasjoner. Når noen overskrider den usynlige grensen mellom intimsfæren og den personlige sfæren, eller mellom den sosial sfæren og den offentlig sfæren, oppstår det lett irritasjoner og misforståelser. Ved at vi beveger oss innenfor feil kommunikasjonssfære, kan vi lett såre andre uten at vi ønsker det.

Ulike normer gir sfæreoverskridelser

Dersom partene i en kommunikasjon har ulik sosial eller kulturell bakgrunn, kan det lett oppstå slike sfæreoverskridelser. Når en som er norsk lærer for minoritetsgrupper om morgenen får følgende spørsmål fra sine studenter «Hvordan har mannen din det, hvordan har barna dine det?», kan det føles som en inntrenging i den personlige sfæren. Hun kan tenke noe slikt som dette uten å si det: «Det har du ikke noe med, det er mitt privatliv».

Minoritetsstudenten oppfører seg bare helt naturlig i forhold til alminnelige normer for høflighet i sitt hjemland. Han eller hun kan på sin side bli lett forvirret når slike innledende, kontaktskapende spørsmål, ikke blir fulgt opp fra lærerens side. Det ville vært en selvfølge der vedkommende kommer fra.

På den annen side: Når læreren har sagt at de kan kalle henne med fornavnet Wenche og si «du» til henne, kan det ut fra den andres kulturelle referanseramme oppfattes som en invitasjon til å bevege seg inn i den mer intime sfæren. I hans kultur er det kanskje vanlig å bruke tittel og etternavn. Slike situasjoner kan lett oppleves forvirrende for begge parter.

Hva er privat og hva er offentlig?

På samme måten kan en norsk forretningsmann i Kina bli overrasket når kineseren rett etter den første hilsenen spør hvor mye nordmannen tjener, eller hvilket parti han stemmer på. For kineseren kan slike spørsmål høre til den offentlige sfæren, for nordmannen hører de til den personlige sfæren som han vanligvis bare åpner for nære venner.

For kineseren er det viktig å kjenne til sosial status og rang for å kunne bygge riktige sosiale relasjoner. Det er derfor han spør, noe som ville vært helt akseptabelt i kinesisk kultur.

I Norge har vi en praksis som krever offentlig innsyn i økonomiske forhold. Amerikanere som bor i Norge og skatter til norske myndigheter, reagerer oftest negativt på at skattelistene er offentlige. For dem gir denne praksisen offentlig innsyn i det de oppfatter som personlige affærer, noe som føles krenkende.

Læringsressurser

Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?