Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?ChevronRight
  5. Kollektive samfunnChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kollektive samfunn

Har du blitt bedt om å ta ansvar, bli selvstendig og tenke selv? Det er typiske verdier i et individualistisk orientert samfunn. I andre samfunnet er kollektivet viktig. Der er det viktigst å innordne seg verdiene og normene til storfamilien og gruppa du tilhører.

Gruppeprotrett av familie med tre generasjoner. Foto.

Ordet kollektiv kommer av latin (colligere, samle). Det brukes for å betegne at mennesker avhenger av hverandre moralsk, politisk og sosialt. Et kollektiv er en gruppe (familie, klan, stamme, samfunn). Ordet brukes ofte i motsetning til individ, enkeltpersoner

I våre skandinaviske samfunn sosialiseres vi inn i et individualistisk orientert samfunn. Som nyfødte legges vi i en egen seng, vi trilles alene i barnevognen og bades alene. De fleste barn og ungdommer i Norge har eget rom. Barneoppdragelsen har som mål at vi skal lære «å stå på egne bein» og kunne ta selvstendige valg og avgjørelser.

Gruppetilhørighet viktigere enn individet

I Japan, og mange andre steder, skal barnet ligge hos moren sin, det bæres på ryggen, det bader sammen med voksne. Målet for barneoppdragelsen er ikke at barnet skal lære å stå på egne bein, men at det skal lære å innordne seg i kollektivet - i storfamilien og i gruppen.

Når en japaner presenterer seg selv, er det vanlig først å nevne hvilken gruppe eller hvilket firma han tilhører, deretter sier han sitt familienavn, og til slutt fornavnet.

En japaner vil ikke presentere seg ved å si: «Mitt navn er Hiroshi Motoyama.» Dersom han arbeider for Takashimaya Department Store i Tokyo, vil han si: «Takashimaya no Motoyama Hiroshi.» Dette betyr: Takashimayas Motoyama Hiroshi. Firmatilknytningen og posisjonen i firmaet gir ham sosial status.

For japanerne er gruppetilhørigheten overordentlig viktig. Dersom de ikke kjenner tilhørigheten til en fremmed, er det ikke mulig å identifisere innbyrdes rang. Det blir da usikkerhet om hvordan man skal tiltale hverandre og hvordan man kan sitte i forhold til hverandre.

Løsningen på problemet er for japanerne å utveksle visittkort når man møter fremmede. Visittkortet inneholder viktige opplysninger om tilhørighet, for eksempel hvilket firma vedkommende arbeider i, hvilken stilling han har i firmaet, og til slutt navn og adresse. Individet representerer storfamilien og bedriften til enhver tid.

Storfamilier i Afrika

Storfamilien er også det sentrale utgangspunkt i de fleste afrikanske sammenhenger. Nelson Mandela forteller:

Som barn kan jeg faktisk knapt huske en eneste gang da jeg var alene. I afrikanernes kultur blir sønnene og døtrene til tanter og onkler betraktet som ens brødre og søstre, ikke fettere og kusiner. Vi skjelner ikke mellom slektninger på samme måte som hvite. Vi har ingen halvbrødre eller halvsøstre. Min mors søster er min mor, min onkels sønn er min bror, min brors barn er min sønn eller datter. (Hentet fra Veien til frihet.)

Et afrikansk ordtak sier «Mennesket er andre mennesker». Et menneske er ikke noe menneske uten i samspill med andre. «Vi» er mer brukt enn «jeg» av mennesker med en kollektiv bakgrunn. Motsatsen til storfamilien er kjernefamilien som er det mest vanlige utgangspunktet hos oss: mor, far, barn. Våre onkler og tanter kan ikke kalles «far» og «mor», våre fettere og kusiner kalles ikke «brødre» og «søstre».

Kilde:

Mandela, N. (2003).Veien til frihet. Oslo: Aschehoug

Læringsressurser

Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter