Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?ChevronRight
  5. Sosiale faktorer som kontekstChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sosiale faktorer som kontekst

Fra vi er små, blir vi påvirket av menneskene rundt oss. Vi lærer hvordan vi skal snakke og oppføre oss på en bestemt måte, og hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Kort sagt: Vi blir sosiale vesener.

To ungdommer i et klasserom der en hvisker til den andre. Foto.

Sosiale faktorer legger vekt på mellommenneskelige relasjoner. Vi er alle født inn i en sosial sammenheng med familie, venner og kjente. Vi lærer hvordan vi skal møte andre mennesker, jevnaldrende, yngre og eldre, mennesker av samme kjønn som oss selv og mennesker av motsatt kjønn

Det er i fellesskap med andre at vi blir kulturmennesker. Det er ikke medfødt. Hvordan vi kler oss, og at vi kler oss er tillært, hvordan vi kommuniserer med ord, ansiktsuttrykk og gester, hvordan vi spiser (med fingrer, spisepinner eller kniv og gaffel), alt dette er lært. Gradvis tilegner vi oss sosiale konvensjoner (overenskomst, vaner), hvordan vi skal ta bussen, hvordan vi finner frem på kjøpesenteret, hvordan vi kler oss når vi skal «på tur», i det hele tatt - hvordan vi oppfører oss.

De fleste sosiale konvensjoner av denne typen tar vi for gitt, vi tenker ikke over dem og tar dem nærmest for naturgitte. Men kommer vi utenfor våre vante sirkler, så møter vi andre konvensjoner, og blir plutselig oppmerksomme på at andre mennesker har andre måter å omgås hverandre på. Noe synes vi er merkelig, noe er interessant, noe kan vi faktisk lære av, og viktigst av alt: det er ved å lære om andre at vi forstår hvem vi selv er.

Ulike kjønnsroller

Siden det er kvinner som føder og mater spedbarn, er det vanlig i alle samfunn at det er blitt et skille mellom en husholdningssfære og en offentlig sfære. Det blir klare skiller mellom det menn kan gjøre og det kvinner kan gjøre – såkalte kjønnsroller. Kvinnenes status – plikter og rettigheter – er da gjerne knyttet til husholdningen, mens mennenes status har vært knyttet til den offentlige sfæren.

Kjønnsrollekonflikter

I mange parforhold der partnerne har ulik kulturbakgrunn, har ulike forventninger til kjønnsrollemønstre skapt problemer. En latinamerikansk mann har gjerne forventninger til at den norske kona skal følge opp det rollemønsteret han kjenner hjemmefra. Oftest har han hatt en mor som har stelt hus og hjem, og som har tatt alt ansvar for mat og barn.

Den norske kona forventer på sin side at han skal ta del i husarbeidet og barnepass slik som andre norske menn. I ulike forventninger til kjønnsrollene ligger kimen til mange konflikter. Kjønnsrollekonflikter kan en finne også i helnorske parforhold der partnerne har med seg ulike forventninger fra sin oppvekst og bakgrunn. Det er «to hus inn i ett», som det har vært sagt. Uklar kommunikasjon om forventningene til den andre er ofte en kilde til konflikter mellom mann og kvinne i parforhold.

Kjønn og makt

Politiske embeter innehas oftest av menn i mange samfunn. Men det behøver ikke bety at kvinnene er uten makt. Ofte kan kvinnene utøve atskillig innflytelse bak kulissene – og noen ganger også «midt på scenen» – i mannsdominerte samfunn. Arabiske kvinner har vanligvis det avgjørende ord i alt som har med husholdning, og barneoppdragelse å gjøre, og ofte også når det gjelder å finne ekteskapspartnere for sine barn. Jo eldre hun blir, jo større status og makt har hun. En som er mor til sønner, har enda høyere status enn en som ikke har det.

I norske øyne kan mange kvinneroller i andre samfunn synes meget undertrykte og ufrie. Kvinner utnyttes og underordnes, de føder barn, koker mat og produserer mat. De utelukkes fra politisk og religiøst liv. Det gjelder også mange kvinner fra minoritetsgrupper i Norge. Det er ektemann, fedre, brødre og sønner som har kontrollen over kvinnenes produkter og de barn de føder.

I noen land kan ikke muslimske kvinner bevege seg fritt utenfor hjemmet uten at de er i følge med andre kvinner eller sammen med sin egen mann eller nære mannlige slektninger. Mange slike kvinner hevder at de ikke opplever restriksjonene som undertrykkende. Ordningen gir dem sikkerhet, beskyttelse, ærbarhet og respekt. For å bevare sitt eget rykte og kvinnens ærbarhet, gjør vestlige menn på besøk i muslimske hjem klokt i å ikke opptre for familiært overfor kvinner.

Alder som sosial faktor

I mange kulturer nyter de eldre stor respekt. Erfaringene de har blir sett opp til, og de blir spurt om råd i de fleste saker. Familiens eldste er familiens overhode, og de har ofte siste ordet når noe skal bestemmes. I de samme kulturene er det vanlig med storfamilier, der flere generasjoner lever under samme tak. Familien tar seg av de eldste helt til de dør.

I norsk kultur er det vanlig at det er det offentlige som tar seg av de eldste, ikke familien. Selv om vi kan argumentere for at nordmenn likevel respekterer de eldste, er det forskjeller. Norsk ungdom tar for eksempel egne avgjørelser og styres ikke like mye av hva generasjonene over mener. Selv om mange lytter til besteforeldrene sine, har besteforeldregenerasjonen i realiteten lite makt. Det er kjernefamilien som er viktigst. Vi skal se på hvordan alder og familiestrukturer henger sammen når vi tar for oss emnet kollektive samfunn.

Læringsressurser

Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter