Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?ChevronRight
  5. Hvor mye betyr konteksten?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvor mye betyr konteksten?

Konteksten er ikke like viktig i alle former for kommunikasjon. Noen ganger ligger all informasjon i det som blir sagt. Andre ganger betyr omgivelsene mye for hvordan vi forstår og tolker en ytring eller handling.

Symbolet for jeg elsker deg på døvespråk. Foto.
Hvordan forstår du dette tegnet?

I interkulturelle kommunikasjonsstudier skiller vi gjerne mellom høykontekst- og lavkontekst-kommunikasjon. Vi kan si at kommunikasjonssituasjonen er viktigere i noen kulturer enn i andre kulturer. En av pionerene innenfor interkulturelle kommunikasjonsstudier, Edward T. Hall, skilte tidlig mellom disse formene for kommunikasjon.

I en lavkontekstkultur er et ja et ja og et nei et nei. I en høykontekstkultur er det ofte slik at et ja ikke nødvendigvis betyr ja, fordi informasjonen ligger i konteksten, ikke i den uttrykte koden ja. Tilsvarende betyr ikke et nei nødvendigvis nei. For den som er vant med å lese konteksten, kan det godt hende at det betyr «nei, men…».

Lavkontekstkultur

I en lavkontekstkultur har konteksten mindre betydning, fordi det meste av informasjonen finnes i den uttrykte koden, i det som blir sagt.

Dersom du møter en fremmed, må du uttrykke deg ganske tydelig og kanskje litt omstendelig for at han eller hun skal skjønne hva du snakker om. Det er en lavkontekst-kommunikasjon fordi dere ikke deler felles erfaringer.

Høykontekstkultur

I en høykontekstkultur er det motsatt. Der er lite av informasjon i den uttrykte koden; det meste finnes i omgivelsene - konteksten. I en høykontekstkultur ligger meningen like mye i det som ikke er blitt sagt som i det som er blitt sagt.

Dersom du kommuniserer med din bror eller søster, som du kjenner helt fra dere var små, trenger du ikke si stort. Dere bruker den samme erfaringen i kommunikasjonen - det blir en høykontekst-kommunikasjon. Det kan for eksempel være nok at du nevner et navn, så ler din søster. Informasjonen ligger i konteksten. Overfor en fremmed måtte du ha brukt en lengre forklaring for at hun eller han skulle skjønne hvorfor dere ler.

Det ikke-verbale språket kan også være forskjellig. Et kast med hodet til din søster kan bety: «Der går mor igjen». En fremmed vil ikke vite hva dette kastet med hodet skulle bety uten at du gir han en lengre lavkontekst-forklaring.

Seremonier er høykontekst-kommunikasjon

En japansk teseremoni er en høykontekst-kommunikasjon. Ingenting blir sagt; all mening ligger i konteksten, tehuset, blomsterarrangementet, klesdraktene, keramikk-mønsteret i koppene og kannene, og kalligrafien (skjønnskriften) som brukes i bildene. Seremonien reflekterer gamle tradisjoner på en høykontekst-måte.

Vektlegging av kontekst varierer

I alle kulturer finnes det både høykontekst- og lavkontekst-meldinger, men sannsynligvis har Hall rett i at vektlegginga av kontekst varierer fra land til land og fra region til region. Hall setter selv opp en skala der japansk kultur vektlegger konteksten mest, mens sveitsisk kultur vektlegger konteksten minst av de oppramsede landene og regionene:

Høykontekstkultur

  • japansk
  • arabisk
  • latinamerikansk
  • spansk
  • italiensk
  • engelsk
  • fransk
  • nordamerikansk
  • skandinavisk
  • tysk
  • sveitsisk

Lavkontekstkultur

Tenk over:

Er du overrasket over plasseringen av noen av landene på skalaen her?

En forenkling av virkeligheten

Det er all grunn til å være skeptisk til slike forenklinger av virkeligheten hvor land og regioner stilles opp på en skala fra en ytterlighet til en annen. De fører fort til at det lages stereotypier om store grupper/nasjoner. Det er også viktig å spørre hvem som setter opp skalaen. Kanskje oppfatningen av høy- og lavkontekst ville vært annerledes om japaneren skulle laget en skala?

Sannsynligvis er virkeligheten mer komplisert, men en stereotypi er også en «første beste gjetning» om en gruppe mennesker, og slik sett kan plassering på en skala være et nyttig utgangspunkt når vi skal sammenligne ulike grupper. Men som vi har sett, varierer også kommunikasjon innen gruppen etter tid, sted og - ja nettopp: kontekst.

Viktig kunnskap i noen situasjoner

Det kan være svært viktig å kjenne til konteksten når du skal kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Her skal vi bare ta frem noen få eksempler. Både i Latin-Amerika og i arabisktalende land trenger deltakerne å vite mer om hverandre før de kan gjøre en handel. En araber handler helst bare med kjentfolk som han vet at han kan stole på.

En norsk forretningsmann som skal gjøre en handel med en araber gjør klokt i å ta seg tid til å etablere et vennskap dersom han skal selge noe. Det ligger mye sant i utsagnet: "I Vesten stoler de på kontrakten, i Østen på kontakten."

Både i Østen og i Midtøsten bør en selger ta seg tid til å sitte ned og drikke te/kaffe med eventuelle mulige handelspartnere. Mange nordmenn har ikke vært flinke til å gå de innledende rundene og snakke om løst og fast - såkalt small talk - før de kommer til den mer forretningsmessige saken. På den måten har de mistet mange kontrakter, og også gode kontakter. Uten de riktige innledningene og kjennskap til konteksten blir det ikke forretninger.

Mange ganger kan det stå mye på spill, slik som da den historiske Oslo-avtalen ble undertegnet i Washington i 1993 mellom Yitzhak Rabin (Israel), Yasir Arafat (PLO). USAs daværende president, Bill Clinton, var med på undertegningen.

Oslo-avtalen underskrives. Foto.

Mer om japanske te-seremonier

Japansk teseremoni

Læringsressurser

Hva er kontekst i en kommunikasjonssituasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter