1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er verbal kommunikasjon?ChevronRight
  5. Ord har ulik betydingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Ord har ulik betyding

Alle som lærer seg et nytt språk, vil erfare at det ikke er nok med et stort ordforråd og korrekt grammatikk. Når du skal bruke ordene du har lært, vil du støte på langt flere utfordringer.

Å kunne et språk godt handler nemlig også om det å velge rett ord til situasjonen. Hva skjer når du bruker et ord som mottakeren oppfatter fornærmende? Hva gjør du når ett ord kan ha flere ulike betydninger?

Ett ord – flere betydninger

En utenlandsk elev som nylig hadde kommet til Norge, hadde nettopp lært å telle på norsk. Hun ble litt forvirret da hun plutselig fikk høre at hun skulle "3 i en nål" og "3 inn på scenen", eller at det stod "et 3" oppe i bakken. Vi har mange slike mangetydige ord på norsk. "Tre" kan bety tallet "3", "å tre i en nål", "et tre", "en trefjel", "å tre inn på teppet", og så videre. Det kan ta litt tid før en lærer alle variantene.

Det er ikke bare på norsk det er slik. På engelsk kan ordet fire bety «ild», «tenne», «skyte», eller «gi sparken».

Kjenner du andre ord som kan ha flere betydninger?

På grunn av slike tvetydige ord, eller mangetydige ord, er det ikke mulig å oversette direkte ord for ord fra ett språk til et annet. Tvetydige ord skaper også problemer ved språklæring. Det finnes ikke et en-til-en-forhold når det gjelder å uttrykke begrep på ulike språk.

En norsk språklærer må bruke ekstra tid på å lære nordmenn forskjellen på to lend og to borrow, fordi vi bruker ordet «låne» i begge situasjonene. På samme måte må en engelskmann som lærer norsk, bruke ekstra tid på å lære seg en regel for når hun skal si «ja» og når hun skal si «jo», fordi en på engelsk bare har ett ord der vi bruker to.

Ulike konnotasjoner til ord

Selv om et ord kan ha samme leksikalske betydning, kan det finnes ulike kulturbestemte assosiasjoner til dem (konnotasjoner). Et eksempel på det er ordet "gris". En nordmann i Afrika kom til å si at en kollega «spiste som en gris». Uttalelsen vakte stort oppstyr. For det første føltes det dypt sårende å sammenligne et menneske med et dyr, for det andre hadde «gris» i denne folkegruppen konnotasjonen «urent dyr».

En lignende historie er knyttet til ugla. Et utenlandsk forlag som skulle markedsføre faglitteratur i India, ville bruke ugla som symbol for visdom. Dessverre viste det seg at ugla hadde konnotasjonen «uheldig» i denne kulturen, og det må en si forlaget var.

Læringsressurser

Hva er verbal kommunikasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter