1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er verbal kommunikasjon?ChevronRight
  5. Språklige overføringerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Språklige overføringer

Førstespråket vårt er så innarbeidet at vi ofte overfører språkreglene derfra når vi snakker et fremmedspråk. Noen ganger blir det bare komisk, andre ganger kan det gi større konsekvenser.

Uff da! Når forkortelser blir ufrivillig komisk. UFF \

Vi tar med oss bevisste og ubevisste språkvaner fra morsmålet til andre språk. Vi kan for eksempel ta feil av ord som ligner. Når noen nordmenn bruker uttrykket "actual" på engelsk når de egentlig mener «aktuell», så kaller vi det en norvagisme – en norsk uttrykksmåte.

I moderne forretningsliv, og i mange andre sammenhenger, er engelsk blitt det mest utbredte hjelpemiddelet for kommunikasjon. Mange synes å anta at bare de behersker engelsk godt nok med hensyn til vokabular, enkel grammatikk og uttale, så vil mennesker med ulik kulturbakgrunn kunne forstå hverandre. Man glemmer ofte at de som kommuniserer tar med seg sine bevisste og ubevisste språkvaner fra morsmålet til engelsk – eller for den saks skyld – til hvilket som helst annet nytt språk.

Bruk av ja og nei

Forretningsfolk som har forhandlet om avtaler med samarbeidspartnere fra Japan, har opplevd at det de trodde var en avtale som var bekreftet med et «ja», ikke er blitt gjennomført. Mange av beskyldningene om upålitelighet og lureri skyldes at de norske ikke har forstått at «ja» brukes på en annen måte enn på norsk i Japan.

Det er viktig å være oppmerksom på hva som ligger bak slike hendelser. I Japan ville et tvert «nei» oppleves direkte uhøflig. Det kunne ha ført til at motparten ville «tape ansikt» mens underordnede medarbeidere var til stede. For dem er det viktig å opprettholde et harmonisk forhold mellom deltakerne i samtalen.

I stedet uttrykker de seg gjerne i mer omskrivende vendinger som for eksempel: «Vi skal undersøke saken ...» Mange har erfart at «maybe» svært ofte betyr «nei». Japanerne, og mange andre innen orientalske kultursammenhenger, forsøker å unngå et brutalt og direkte nei. Slik er det på deres morsmål, og slik er det når de begynner å snakke et annet språk, slik som for eksempel engelsk eller norsk.

Norvagismer

Det er viktig å være klar over andre menneskers måte å uttrykke seg på. Samtidig bør vi være oss bevisst at vi selv har våre norvagismer – norske uttrykksmåter som andre mennesker kan ha vanskelig for å oppfatte. At de engelske uttrykkene actual og eventually ikke betyr «aktuell», og «eventuelt», men «egentlig», og «til slutt», gir opphav til vanlige norvagismer i engelsk.

Like ord kan ha ulik betydning

«Søskenbarn» betyr på norsk fettere og kusiner, men på svensk er det egne søskens barn, altså nevøer og nieser. En svenske som inviterer en nordmann og får avslaget «Jeg har ikke anledning til å komme», vil føle seg støtt, for «anledning» betyr på svensk «grunn».

Når nordmennene skal ha et vorspiel før de skal på fest, blir tyskerne litt betenkt, for på tysk brukes ordet utelukkende om erotisk forspill. Det kan skape noen pinlige situasjoner.

En spanjol som har lært norsk, kan godt si «God natt!» klokken 18.00. Årsaken er at Buenas noches! betyr både «God kveld!» og «God natt!» på spansk.

Interferens

Dette at morsmålets språkvaner overføres til det nye språket, kalles ofte interferens (innblanding). En slik interferens kan oppstå både i vokabular (valg av ord), i fonetikk/fonologi (uttale), i morfologi (språkets form), i semantikk (betydningssystem), syntaks (setningsbygning) og ikke minst i pragmatikk (den praktiske bruk av språket).

Et eksempel på tysk interferens i norsk er følgende episode der tyskeren gir nordmannen en bok:
Tyskeren: – Vær så god!
Nordmannen: – Takk!
Tyskeren: – Vær så god!

For nordmannen er det merkelig at tyskeren gjentar «Vær så god!» En nordmann ville bare ha tatt imot boken og tidd stille. Tyskeren på sin side tenker vanlig tysk høflighet: Bitte! som gjentas. En tysk kvinne som er gift med en nordmann, forteller at mannen misforstod uttrykket «Nå blir jeg irritert!» På tysk betyr «irritert» noe slikt som «forvirret».

Læringsressurser

Hva er verbal kommunikasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter