1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Hva er verbal kommunikasjon?ChevronRight
  5. Lydene kan skape vanskeligheterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Lydene kan skape vanskeligheter

Sier du kylling eller sjylling? Hvis du er en av dem som har byttet ut kj-lyden med sj-lyden, kan du oppleve at noen retter på deg. Selv nordmenn kan slite med å uttale kj-ord slik det forventes på norsk. Lydene i fremmede språk kan være enda vanskeligere.

Du lager ulike språklyder blant annet ved å forme leppene. Prøv deg på de engelske språklydene her.

Helt ifra barndommen lærer vi hvilke lyder som hører til i morsmålet vårt. «Det heter ikke ‘bu’, men ‘by’», sier foreldrene til barnet som skal lære nye ord. Noen lyder er vanskeligere enn andre å lære, men stort sett bruker vi som voksne like lyder i de fleste ord.

Når vi skal lære et fremmed språk, må vi kanskje lære å lage lyder som vi tidligere har lært er feil, eller lyder vi aldri har uttalt før. En nordmann må streve for å si "un bon vin blanc" på fransk. Vi har ikke de samme nasale lydene på norsk.

Vokalene er vanskelige

Engelsktalende, og mange andre utlendinger, har ofte vanskeligheter med norsk ø, u, y og å. Det er ikke uvanlig å høre innvandrere si «Skal do gå på tor?» eller «Skal do kjope brod?»

Vokalene er spesielt vanskelige, fordi det er små forskjeller i for eksempel i hvordan vi former lydene. Du kan selv kjenne etter hva som skjer med leppene og tunga når du uttaler de ulike norske vokalene etter hverandre. Når så vokaler i andre språk igjen skiller seg ørlite i lepperunding og tungeplassering, skjønner du kanskje at det er vanskelig å treffe akkurat rett. Det finnes likevel noen triks. En amerikaner som lærte norsk, fant ut at han måtte lage trutmunn for å få til y-lyden.

Som oftest vil vi forstå ut fra sammenhengen hvilket ord personen vil si, selv om vokalen blir feil, men det kan skape både forvirring og litt humor når en utlending kommer inn på en bar og ber om «et glass ål». Som regel vil bartenderen gi han det han skal ha.

En svenske vil vanligvis kunne identifisere svensktalende nordmenn i Sverige på u-lyden. Det er også slik motsatt vei. Vi kjenner igjen svenskene på a-lyden, selv om de snakker norsk.

Utlendinger har ofte vanskelig for å skille korte og lange vokaler i norsk: «Jeg koste meg», «Skal du koste gulvet?»; «Jeg håper», «Jeg hopper». Det handler blant annet om at noen språk ikke har dette skillet i vokalene.

Andre lydproblemer

Konsonantene kan også skape problemer for en utlending. Igjen handler det om hvordan de er vant til å bruke tungen og leppene til å lage lyder i sitt førstespråk.

En japaner kan vanligvis ikke få til å si l og v. Istedenfor l sier han oftest r; istedenfor v blir det b. Når han på engelsk skal si "I love you", blir det derfor oftest "I rob you". Spansktalende skiller ikke på v og b, og når de skal snakke norsk, kan de si «Binden kommer fra best».

I tillegg til dette kan enkelte lyder eller ord gi helt andre assosiasjoner på et annet språk. En spanjol som lærte norsk, ble aldri fortrolig med at nordmenn spiste kake når de skulle kose seg. I hans ører betydde «kake» rett og slett «dritt». En engelskmann synes det var merkelig at nordmennene på arbeidsplassen, etter en lang arbeidsuke, sa "Go Hell!" til hverandre.

Læringsressurser

Hva er verbal kommunikasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter