Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. KommunikasjonssteoriChevronRight
  4. Introduksjon til kommunikasjonsbegrepetChevronRight
  5. Kulturforskjeller skaper misforståelserChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kulturforskjeller skaper misforståelser

Jo likere erfaringer, verdier og normer du har med den du kommuniserer med, jo likere kulturfiltre har dere. Skal du derimot kommunisere med noen som har en annen kulturbakgrunn, er kulturfiltrene mer ulike.

Ung afrikansk mann snakker med asiatisk jente. Foto.
Når mennesker med ulike kulturelle referanserammer kommuniserer, kan det oppstå misforståelser.

Enkelt forklart kan vi si at jo større forskjell på kulturfilteret, jo større sannsynlighet er det for misforståelser. Vi kan ha ulik forståelse av alt fra kroppspråk til hva vi legger i begreper vi bruker.

Ord kan ha ulik betydning

Et eksempel er at familiebetegnelser kan variere fra kultur til kultur. I en del afrikanske land er det vanlig å kalle personer man har nære relasjoner til for "mor" eller "bror", selv om det ikke er noen man er i nær slekt med. Da kan det oppstå misforståelser i Norge der vi stort sett bruker "bror" om biologiske eller adopterte brødre. Det samme gjelder begrepet mødre.

Hvor mange ansatte på norske sosial- og trygdekontorer eller i andre etater kommer på å stille slike spørsmål når temaet for eksempel er familiegjenforening? Hva vet en norsk sosialkurator eller en funksjonær i fremmedpolitiet om lokale slektskapsbetegnelser? Det enkleste er å behandle saken helt formelt og slå opp i det norske lovverket for å se hvilke bestemmelser som gjelder i slike saker. Hva sier loven når det gjelder mor, bror og så videre. Jo, når det dreier seg om rett oppadstigende, eller rett nedstigende linje, er familiegjenforening mulig. Men her kan det lett bli gjort feil i forhold til norsk lov.

Det er ofte altfor lett å tenke at de ordene som brukes, dekker nøyaktig de samme begrepene som de norske ordene. Selv om innvandreren snakker norsk, er begrepene oftest direkte oversatt fra morsmålet. En tante vil da hete “mor” på norsk, onkel blir “far”, søskenbarn vil være “brødre” og “søstre”.

Når markedsføreren ikke kjenner kulturfilteret

I sin bok Møter mellom mennesker [1] forteller Øyvind Dahl om et legemiddelfirma som skulle markedsføre sitt nye produkt, en hodepinetablett, i ulike land. Markedsførerne i firmaet tenkte at følgende tegneserie kunne forstås i alle kulturer.

Jente har vondt i hodet, får tablett, blir bra. Tegneserie.
Pilletrøbbel

Markedsføringen gikk bra i Europa og Amerika, men i Nord-Afrika ble den mislykket. Ikke en eneste hodepinetablett ble solgt. Hva kunne grunnen være?

Svar: I Nord-Afrika er språket arabisk. Det leses fra høyre mot venstre. Det gjelder også tegneserier! For en araber er det den naturlige og ’riktige’ måten å lese på.

Dette eksempelet viser at det er lurt å gjøre gode undersøkelser om målgruppa hvis du skal selge et produkt. Det forteller oss også at jo større målgruppa er, jo vanskeligere er det å kode et budskap slik at alle tolker det likt.

  1. 1«Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.». Øyvind Dahl. Gyldendal akademisk. 2001.

Læringsressurser

Introduksjon til kommunikasjonsbegrepet

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Før du begynner

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Egenevaluering prosessmodellen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Repeter og bruk kulturfiltermodellen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Boks

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.