SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kulturavstand

Kommuniserer du best med en jevnaldrende amerikaner, en norsk pensjonist eller en kineser som driver med cos play? Hvor vil det bli flest misforståelser? Kulturavstand handler om mer enn ulik nasjonalitet.

Interkulturell kommunikasjon

Med interkulturell kommunikasjon mener vi kommunikasjon mellom aktører med ulik kulturbakgrunn. Om jeg studerer kommunikasjon mellom en nordmann og en malaysier, mellom en trønder og en jærbu, kan jeg kalle det studier av interkulturell kommunikasjon.

Det behøver likevel ikke være nasjonalitet som skaper avstand. En kommunikasjon om virus på datamaskinen mellom en dataingeniør og en sykepleier som begge er norske, kan være problematisk nok dersom den ene bruker mange faguttrykk som den andre ikke kjenner til. En bruksanvisning er heller ikke alltid lett å forstå for den som ikke kjenner det spesielle kodespråket.

Beskrivende tilnærming

Studiet av slike situasjoner kan bli ganske forskjellig om vi bruker en beskrivende eller en dynamisk måte å forstå situasjonen på.

Dersom vi holder oss til en beskrivende kulturforståelse, kan kulturer beskrives som et rammeverk rundt en essens, noe som er typisk for denne kulturen. En beskrivende tilnærming vil prøve å beskrive kulturavstanden.

Dynamisk tilnærming

En dynamisk tilnærming vil se på hvilke elementer de ulike aktørene tar i bruk i for å forstå hverandre. Dersom vi anvender den dynamiske kulturforståelsen på en kommunikasjonssituasjon, ser vi at begrepet kulturavstand blir mindre viktig. Med et slikt perspektiv er spørsmålet nemlig hvilke elementer de ulike aktørene tar i bruk i den kommunikasjonssituasjonen de begge er involvert i. Det blir også viktig å se hvordan de forstår hverandre, hva et utsagn eller en handling fra den ene får for oppfølging fra den andre, hva som kommer ut av det, og hvordan dette endrer forutsetningene for videre kommunikasjon.

Den dynamiske tilnærmingen er mye mer fleksibel for å forstå hva som skjer enn en beskrivende essensialistisk tilnærming. Men det er mye mer krevende å analysere en kommunikasjonssituasjon på denne dynamiske måten, enn når en for eksempel kan bruke en «oppskriftsbok» på hvordan en «typisk» norsk person vil kommunisere med en «typisk» arabisk person. Utfallet av kommunikasjonen kan ikke forutsies sikkert.

Intrakulturell kommunikasjon

To personer som kjenner hverandre godt, som kanskje har tilbrakt mye av barndommen sammen, trenger ikke mange ordene for å forstå hverandre. Det går kanskje an å karakterisere denne kommunikasjonen som intrakulturell kommunikasjon – det vil se kommunikasjon innenfor en bestemt kultur. Ordet intra- betyr «innenfor» (må ikke forveksles med inter- som betyr «mellom»)

Tverrkulturell kommunikasjon

Med tverrkulturell kommunikasjon (engelsk: crosscultural) mener vi kommunikasjon på tvers av kulturene. Uttrykket brukes når en skal sammenligne ulike måter å kommunisere på tvers av kulturene.

Dersom du skal foreta en sammenligning av for eksempel hilseskikker hos japanere, franskmenn og russere, dreier det seg om en sammenligning på tvers av (engelsk: across) kulturene, og det kan være rimelig å kalle det tverrkulturelle kommunikasjonsstudier.[1] Også uttrykket krysskulturell kommunikasjon brukes på norsk i denne betydningen.

Oftest er forskerne innen studiet av tverrkulturell kommunikasjon (engelsk: cross-cultural communication) også opptatt av interkulturell kommunikasjon, slik at uttrykkene har en tendens til å gli over i hverandre.

Innenfor eller utenfor en kultur?

Vi kan tenke oss at kulturavstand er en skala, fra intrakulturell til interkulturell. Dersom de som kommuniserer har veldig lik bakgrunn, kan vi si at den kulturelle avstanden mellom dem er svært liten. Dersom de har svært ulik bakgrunn, kan vi si at det er stor kulturell avstand imellom dem.

Men hvor går grensen? Hva er innenfor og hva er utenfor en kultur? Skalaen er ikke helt uproblematisk. Helt intrakulturelle kommunikasjoner finnes sannsynligvis ikke i virkeligheten. To mennesker som har samme språk, bekjenner seg til samme religion og har samme politiske overbevisning, utdannelse og litterære smak, har selvsagt mer felles enn to som snakker hvert sitt språk, tror på forskjellige guder og har lest forskjellige bøker. Men to mennesker er ikke like, det vil alltid være en viss avstand mellom dem.

Teknisk sett er det de samme mekanismene som er i virksomhet uansett kulturavstand. Vi tolker – og mistolker – hverandres signaler, kroppsspråk, ord, tegn og atferd.

  1. 1«Communicating with strangers: an approach to intercultural communication». Gudykunst, William B. Young Yun Kim. McGraw-Hill. 2003.

Læringsressurser

Hva er interkulturell kommunikasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?