Hopp til innhold

  1. Home
  2. Kommunikasjon og kulturChevronRight
  3. Kommunikasjon mellom kulturerChevronRight
  4. Hva er interkulturell kommunikasjon?ChevronRight
  5. Beskrivende tilnærmingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Beskrivende tilnærming

Hvilke kommunikasjonsråd vil du gi til en norsk venn som skal reise til Japan? Antagelig vil du beskrive det du vet om japansk kultur, og prøve å forutse hva som kan skje når han møter en fremmed kultur.

Japansk tenåringsjente i cosplay-klær. Foto.
Hva slags bilde har du av av japansk kultur? Er alle enige om hva essensen av kulturen er?

Kommunikasjonen mellom en nordmann og en japaner kan oppfattes som en interkulturell kommunikasjon. Det kan også kommunikasjon mellom en trønder og en rogalending, eller mellom en førskolelærer og en dataingeniør, en gutt og en jente. Hver av de nevnte gruppene har enkelte fellesstrekk: nasjonstilknytning, religionstilknytning, yrke eller kjønn. I en beskrivende kulturforståelse leter vi etter fellestrekkene, felles normer og verdier for hver av disse kulturene. Vi beskriver det vi mener er essensen.

En beskrivende tilnærming til kommunikasjon vil vektlegge denne essensen i kulturene som møtes: Hvordan vil de ulike kulturelle referanserammene, normene og verdiene prege en samtale mellom en nordmann og en japaner?

Ikke alltid bevisst kulturforskjeller

Det er ikke sikkert at samtalepartene er bevisst på kulturforskjellene. En gutt og en jente som argumenterer med hverandre, tenker kanskje ikke på at kjønn skulle innbære ulike måter å kommunisere på. Begge mener at de handler og kommuniserer ut fra det som er naturlig for dem som individer.

En utenforstående observatør, derimot, vil kanskje tilskrive deres måte å kommunisere på som kjønnsbestemt. Jenter er opptatt av andre ting enn gutter. Mange mener at jenter uttrykker seg mer indirekte enn gutter. Guttene forstår ikke jentenes indirekte språk. De må ha fakta «inn med teskje».

Var det noe jeg sa? Del 2

Eksempelet i denne videoen gir et godt utgangspunkt for å diskutere hva ulik kulturbakgrunn betyr i en kommunikasjon. En utenforstående observatør kan gjerne beskrive slike kommunikasjonssituasjoner som interkulturell kommunikasjon, selv om deltakerne selv ikke tenker på kulturforskjeller. Det går an å tilskrive kulturen en betydning slik at utfallet av kommunikasjonen på et vis blir styrt av kulturbakgrunnen.

Formålet med en beskrivende tilnærming

Mange artikler og bøker innenfor fagfeltet interkulturell kommunikasjon er sterkt preget av ønsket om å forklare og forutsi utfallet av ulike kommunikasjonssituasjoner. Gudykunst sier at studiet av interkulturell kommunikasjon har som mål å redusere usikkerhet og angst. Ved å kjenne kulturene best mulig vil det være mulig å forutsi hvordan menneskene vil tenke og handle uansett om aktørene oppfatter situasjonen slik eller ikke.

Det meste av nordamerikansk litteratur om interkulturell kommunikasjon tar utgangspunkt i en slik forståelse. Mange bøker innenfor denne tradisjonen lager oversikter og tabeller over kulturforskjeller mellom for eksempel (nord)amerikansk og japansk kultur, mellom (nord)amerikansk og filippinsk kultur, som om disse forskjellene kan katalogiseres objektivt.[1]

Tabellen viser kontraster mellom antagelser og verdier i nordamerikansk og filippinsk kultur. Vi kan bruke tabellen til å prøve å forutsi kommunikasjonen mellom disse kulturene.

Stikkord

Nordamerikansk

Filippinsk

Oppfattelse av seg selv

Mennesket er et individ

Mennesket er en del av en familie

Selvet som referanse

Autonomi og uavhengighet oppmuntres: Løs egne problemer, ha egne meninger

Avhengighet oppmuntres: Søk hjelp hos eldre mennesker, autoriteter og familie

Menneskenaturen

Mennesket kan forandre seg og forbedre seg

Slik er livet, det er ikke noe å gjøre med det

Eiendom

Skille mellom offentlig og privat eiendom

Offentlig eiendom og privat eiendom skilles ikke

Tid

Tiden går fort fra fortid til nåtid til fremtid. Fokus på fremtid. Bruk tiden til å forandre og mestre omgivelsene

Tiden går sent. Fortid og nåtid er viktigere enn fremtid. Det er viktigere å tilpasse seg til omgivelsene enn å prøve å forandre dem

Ressurser

Det er nok ressurser til alle: Konkurransementalitet: «Be the winner»

Ressursene er begrenset. Dersom noen får mer enn andre, ses det som en trussel. Rikdom/fattigdom må fordeles likt til alle for å bevare det gode forhold

Konfrontasjoner

Konfrontasjoner ansikt til ansikt: «Stå på krava»

Konfrontasjoner gjennom «mellommenn» for ikke å miste ansikt.

Formalitet

Uformell og direkte

Mer formell og indirekte

Aktivitet

«Gjøre», aktivitet er bra

«Være», ta livet med ro

Beslutninger

Individuell fokus – ansvarlig for egne beslutninger

Gruppefokus - kollektive beslutninger tas av lederen

Arbeid og lek

Arbeid og fritid er atskilt

Arbeid og sosialt liv er ikke atskilt

Kulturforskjellene blir å betrakte som barrierer som skal forseres. Avsenderen må utforme sitt budskap slik at mottakeren kan motta det som meningsfylt. Kjennskap til forskjellene skal gjøre det mulig å sannsynliggjøre utfallet.

Humornettstedet Humor 911 har laget en ordliste til menn som har problemer med å forstå hva kvinner egentlig sier: Humor911

  1. 1«The cultural dialogue. An introduction to intercultural communication». Michael H. Prosser. Sietar Int.. 1985.

Læringsressurser

Hva er interkulturell kommunikasjon?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Kulturmøter på film

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter