Hopp til innhold

  1. Home
  2. Elektro og datateknologi Vg1ChevronRight
  3. Elektroniske kretserChevronRight
  4. Lyd og bildeChevronRight
  5. AntenneutformingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Antenneutforming

De elektromagnetiske bølgene som sendes ut fra sendere i det digitale bakkenettet, "bærer" med seg digital informasjon som dekodes i digitalboksen du har koblet til TV-apparatet.

Boks for digitalt bakkenett. Foto

Prosessen med å legge informasjonen "inn i" bærebølgen kalles modulasjon og foregår i senderelementet, mens det å trekke informasjonen "ut igjen" kalles demodulasjon.

Radiobølger

Elektromagnetisk stråling blir også kalt for elektromagnetiske bølger og også radiobølger. Disse beveger seg med lysets hastighet.

Lyshastigheten er 299 792 458 m/s i tomt rom (vakuum). Vanligvis sier vi 300 000 km/s eller 300x106 m/s. Den blir betegnet med symbolet c.

Vi kaller det bølger fordi de «bølger seg» frem på samme måte som bølger på havet gjør det. Her kjenner vi til at bølgene både kan være korte og lange, bølger slik som havdønningene for eksempel er.

Ved elektromagnetiske bølger er det på samme måte: De er både lange og korte. Dette er avhengig av hvilken frekvens de blir sendt ut med. Betegnelsen for bølgelengde er λ (lambda) og måles i meter.

Formelen for bølgelengde er da λ = c/f.

Lys er elektromagnetisk stråling, og vi kjenner til fra naturfag at det har forskjellig bølgelengde avhengig av hvilken farge det er.

For å angi hvor ofte en bølge svinger fram og tilbake, eller med andre ord repeterer seg selv, bruker vi begrepet frekvens.

Sammenhengen mellom radiobølgens hastighet (c), frekvensen (f) og bølgelengden (λ) er forklart under.

Radiobølgens hastighet = frekvensen · bølgelengden

eller

c = f · λ

Signalets bølgelengde

TV-antenner som skal ta imot bærebølgen i det digitale bakkenettet, må tilpasses den frekvensen og bølgelengden som er brukt der. I bakkenettet er det senderfrekvenser i området 474 MHz–858 MHz (UHF-området) som er brukt. Det betyr at disse radiobølgene sendes ut med bølgelengder i området 35 cm–63 cm.

 UHF-antenne. Foto.
Dette er en UHF-antenne for mottak av TV-sendinger i bakkenettet. Her ser du at antenneelementene sitter nokså tett siden det skal tas imot "korte" bølger.

FM-radio sender i området rundt 100 MHz (VHF-området). Disse bølgene har, som du ser, en lavere frekvens enn bølgene for TV-sendinger, og da blir bølgene her noe lengre (omtrent 3 meter).

VHF-antenne. Foto.
Dette er en VHF-antenne for mottak av radiosendinger i FM-området. Her ser du at antenneelementene er plassert med større avstand mellom hvert element siden bølgene som skal tas imot fra radiosendere, er lengre enn TV-bølgene.

Tenk på mobiltelefonen din. Den kan ta imot radiobølger med frekvenser opp mot omtrent 2000 MHz. Det betyr enda kortere bølgelengder enn i bakkenettet, og telefonen kan derfor ha svært små antenner. Antenneteknikk er for øvrig en hel vitenskap i seg selv, og hvis du fortsetter med utdanningen innenfor elektronikkfaget, vil du nok lære mer om andre viktige faktorer om antenneutforming.

Læringsressurser

Lyd og bilde