1. Home
  2. ElektrofagChevronRight
  3. AdgangskontrollChevronRight
  4. Lys, lysstyring og stikkontakterChevronRight
  5. Åpen installasjon – materiell og utstyrChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Åpen installasjon – materiell og utstyr

Når du skal montere en åpen installasjon med lys og tilhørende lysstyring, trenger du i hovedsak dette utstyret.

1-polet bryter, på vegg

  • Mange av bryterne kan se like ut, men på baksiden av hver bryter vises tilkoblingene og nummeret på bryteren. En 1-polet bryter har nummeret 1 preget på baksiden.
  • Tilkoblingspunktene på bryteren er merket med L og en trekant (pil). Brun tilførselsledning skal kobles til L. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekant (pil). De punktene som er merket med B, er såkalte blindpunkter og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jording.
  • Denne typen bryter er fortsatt den mest brukte i en vanlig husinstallasjon. Den kan brukes overalt der du skal styre ett eller flere lys fra én bryter. Men den kan ikke brukes til å slå av/på utelys eller lys på bad.

2-polet bryter, på vegg

  • Denne bryteren ser ut akkurat som en 1-polet bryter. Selve bryterknappen på en 2-polet bryter har en liten «0», som viser at det er en 2-polet bryter. Også på baksiden av bryteren ser du forskjell, ettersom en 2-polet bryter har nummeret 2 preget på baksiden.
  • Tilkoblingspunktene på bryteren er merket med L og N på den ene siden og to trekanter (piler) på den andre siden. Brun tilførselsledning skal kobles til L, og blå skal kobles til N. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekantene (pilene). Punktene merket med B er såkalte blindpunkter og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jording.
  • Denne typen bryter brukes der det er krav til topolet brudd, det vil si utendørs og på bad, og eventuelt i garasjer som har sluk.

Serievender, på vegg

  • Denne bryteren skiller seg litt fra de andre ved at den har to «brytere». Baksiden viser tilkoblingene og nummeret på bryteren. En serievender (kalles også kronevender) har nummeret 5 preget på baksiden.
  • Dette er enkelt forklart to 1-polede brytere under samme kapsling, med felles tilførsel i L.
  • Tilkoblingspunktene på bryteren er merket med L på den ene siden og to trekanter (piler) på den andre siden. Brun tilførselsledning skal kobles til L. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekantene (pilene). Punktene merket med B er såkalte blindpunkter og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jording.
  • Denne typen bryter brukes der vi vil slå av/på to forskjellige lys eller lysgrupper med én bryter. De to knappene på bryteren virker uavhengig av hverandre. Vanlige bruksområder er kjøkken, der mange ønsker å styre lys over kjøkkenbord og under overskap separat.
  • De to siste bryterne vi skal omtale her, er endevender og mellomvender. Utseendemessig er disse helt like en 1-polet bryter, men koblingsmessig og bruksmessig er de helt forskjellige. Endevender og mellomvender blir ofte brukt i sammenheng. Fordelen med disse bryterne er at man kan bruke to (endevendere), eventuelt flere (med mellomvendere), til å styre et lys eller en lysgruppe. Disse bryterne blir ofte brukt i korridorer og i høyblokker. Man kan da slå på lyset med én bryter og slå det av med en annen bryter.
  • På endevenderen er tilkoblingspunktene på bryteren merket med L på den ene siden og to trekanter (eller piler) på den andre siden. Brun tilførselsledning skal kobles til L. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekantene. Punktene merket med B er såkalte blindpunkter og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jording.
  • På mellomvenderen er tilkoblingspunktene merket med to L-er og to trekanter (eller piler). L skal tilkobles fra endevender, pil skal videreføres til neste bryter (se koblingsskjema). Punktene merket med B er såkalte blindpunkter og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jording.

Koblingsboks

  • I en åpen installasjon bruker vi en koblingsboks når vi trenger å gjøre avgreninger. En koblingsboks består av en underdel og et lokk. Underdelen skrus fast i veggen, og det er her vi foretar koblingene. Alle koblingsbokser skal plasseres inntil list ved tak. Koblingsboksen plasseres slik at den «opphøyde kanten» ligger inntil lista. Når du har lagt og koblet alle kablene, lager du hull til dette i lokket med en Elko-kniv og skrur på lokket.

Stikkontakt

  • Stikkontakter finnes i mange forskjellige størrelser og utforminger. Vi skal ikke her gå inn på alle de forskjellige typene, men konsentrere oss om de som normalt blir brukt i en husinstallasjon.

  • Det finnes stikkontakter uten jording. Disse er det ikke lenger lov å installere etter de nye forskriftene. Det er viktig at du vet om at det finnes slike, men vi velger å se bort fra ujordede stikkontakter her.

  • De aller fleste stikkontaktene du kommer borti, vil se ut slik som på bildet. Dette er en dobbel stikkontakt med jording til installasjon på vegg. Det finnes også en tilsvarende enkel stikkontakt med jording. Og vi har de samme typene utført til innfelling. Disse stikkontaktene er beregnet på maksimum 16 A strøm. Vi har også en stikkontakt kalt «teknisk stikk», beregnet for komfyrkurs. Den er utformet litt annerledes, med en maksimumsstrøm på 25 A. Når vi skal plassere stikkontakter, må vi først diskutere med eier/bruker. Stikkontaktene plasseres over gulvlister eller under taklister når det gjelder åpen installasjon på vegg.

Lyskilder

I dette læringsoppdraget skal vi bruke to forskjellige lyskilder: «takbeslag», med lyspære, og armatur med lysstoffrør.

  • Bildet viser et enkelt «takbeslag». Dette består av selve takbeslaget (der du kobler til ledninger), en plastkuppel og lyskilden (lyspære). Det finnes mange varianter av denne typen lys, og dette er en av dem. Både tilkobling og oppbygging er noenlunde likt for alle typene.
  • Montering: Dette lyset kan brukes både i skjult og i åpen installasjon. Når det skal brukes i åpen installasjon (som her), må vi koble til lyset før vi fester det i taket (eller på veggen). Tilkoblingen ligger nemlig i bakkant av lysholderen.
  • Lyskilden som brukes til denne typen, er lyspære. Lyspærer finnes i mange forskjellige utførelser. Den vi skal bruke her, heter E27. Dette forteller oss hvor stor sokkel det er på lyspæra. Størrelsen på pæra (effekten, dvs. antall watt) bestemmes av det som står stemplet på lysholderen. Man kan bruke normalpære og sparepære.
  • En lysrørarmatur er en lystype som er veldig mye brukt i vanlige husinstallasjoner. Som arbeidslys brukes dette ofte på kjøkken, både festet i taket og under overskap samt på bad, svært ofte som lys over speil.
  • Lysrørarmatur blir mest brukt i offentlige bygg som skoler, kontorer og butikker.

  • En lysrørarmatur består av en drossel, én eller to tennere, lysrørholdere og lysrør.
  • En slik armatur kan brukes både i åpen og i skjult installasjon.
  • Som lyskilde i en lysrørarmatur brukes selvfølgelig lysstoffrør. Disse finnes i utallige utførelser, der styrke, lengde, tykkelse og farge kan variere.

Kabel

  • Fargemerking av ledere i installasjoner skal være i samsvar med standarden NEK HD 308. PR-kabelen er den mest brukte kabelen i vanlige husinstallasjoner. Det finnes mange produsenter av PR-kabel. Denne kabelen er godkjent for bruk i alle områder vi kommer borti her på VG1. En kabel består av to (eller flere) strømførende ledere pluss jording. Lederne er massive. Jordlederen i en PR-kabel er blank (kobberfarget). PR-kabelen finnes i dimensjonene 1,5, 2,5 og 4 mm². Den kan ha to, tre eller fire ledere pluss jording. Fargekodene for strømførende ledere er brun og blå. Dette er kabelen som blir brukt i åpen installasjon. Se egen instruksjon for både å åpne og legge kabel.

  • PFSP er en annen type kabel som blir mye brukt i installasjoner. Bruksområdet for denne typen er først og fremst i industrien og som kabel i bakken. Opp til 4 mm² er den oppbygd som en PR-kabel. Over dette tverrsnittet er oppbyggingen annerledes. PFSP-kabler kan fås helt opp til 240 mm² (noe vi skal ta opp senere).

Festemateriell

  • Skruer finnes i mange utgaver. De skruene vi bruker til å feste utstyr/materiell til vegger eller tak med, kalles treskruer. Den mest vanlige dimensjonen er 3,5 x 25. Når du skal velge skrue, må du ta hensyn til utstyret du skal feste. På bildet ser du tre ulike typer skruer. To treskruer til venstre og en maskinskrue til høyre. Treskruene brukes til å feste brytere, stikkontakter og koblingsbokser i tre eller annet underlag. Maskinskruene brukes i metall.
  • APK-klammer er en type festemateriell som brukes til å feste kabel på vegg eller i tak. Som vist på bildet må vi ha spesialverktøy (APK) for å feste dette. Det finnes APK-klammer i mange typer og størrelser. Det står på esken hva slags kabel APK-klammeret passer for. Fremgangsmåten er å bruke APK og hammer, slå stiften inn i veggen, legge kabelen i klammeret og deretter klype eller slå kabelen fast.

  • Letti-klammer er en annen type festemateriell. Det har samme bruksområde som APK, men er helt annerledes oppbygd. Også her må vi bruke spesialverktøy. Det blå verktøyet er for 1,5 mm² og det gule er for 2,5 mm². Fremgangsmåte: Legg eller skyv Letti-klammeret inn i verktøyet, sett verktøyet rundt eller over kabelen og slå inn med en hammer. Her fester kabelen seg i kun én arbeidsoperasjon. Det står på esken hva slags kabeltykkelse Letti passer til.

Lenker:

Materiell ELKO

Materiell Osram

Materiellkatalog

Læringsressurser

Lys, lysstyring og stikkontakter

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs