1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediemakt og ytringsfrihetChevronRight
  4. MaktfordelingsprinsippetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Maktfordelingsprinsippet

Prinsippet om maktfordeling i et samfunn ble lansert av statsrettsfilosofen Montesquieu. Hans utgangspunkt var at den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den. Det er derfor viktig å ha innebygde mekanismer som forhindrer maktmisbruk.

I Norge er makten delt mellom Kongen (regjeringen), Stortinget og domstolene.

Montesquieu foreslo derfor en tredeling av statsmakten, der de ulike statsmaktene skulle operere uavhengig av hverandre og hindre hverandre i maktmisbruk.

Lovgivende, utøvende og dømmende makt

De tre statsmaktene han tenkte på, var:

  • den lovgivende makt – som i Norge er Stortinget
  • den utøvende makt – som i Norge er regjeringen
  • den dømmende makt – som i Norge er domstolene

Denne tredelingen spilte en stor rolle da grunnloven vår ble utarbeidet i 1814. Men da parlamentarismen ble innført i Norge i 1884, ble den utøvende makt gjort direkte avhengig av den lovgivende, som er Stortinget. Regjeringen må ha stortingsflertallets tillit for å kunne styre.

Vi har altså ikke lenger tre uavhengige statsmakter. Men vi har fremdeles et system der makt stanser makt, eller balanserer makt. Den dømmende makt har for eksempel anledning til å stille den utøvende makt for riksrett, dersom loven ikke blir fulgt.

Den fjerde statsmakt

Pressen (mediene) er en maktfaktor i samfunnet som har vokst fram etter Montesquieus tid. Og mediene er naturligvis ikke en egentlig statsmakt, fordi mediene drives uavhengig av staten. Men mediene har likevel stor makt i offentligheten, fordi de er så viktige for at demokratiet vårt skal fungere.

Mediene er også en viktig «motmakt» mot andre typer makt i samfunnet, fordi mediene blant annet har som selvpålagt oppgave å avsløre maktmisbruk. Derfor kalles mediene ofte for «den fjerde statsmakt».

Samtidig har mediene mye makt selv, og de har plikt til å rette kritisk søkelys mot seg selv. I Vær Varsom-plakaten står det:

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Dette kan fortone seg litt som å «sette bukken til å passe havresekken». Men siden vi har så mange uavhengige medier, fungerer det gjerne slik at de setter kritisk søkelys på hverandre. Innlegg i blogger og sosiale medier kan også fungere som en korrigerende faktor.

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale