1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediemakt og ytringsfrihetChevronRight
  4. Hva er falske nyheter?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er falske nyheter?

Den amerikanske presidentvalgkampen høsten 2016 satte begrepet «falske nyheter» på dagsordenen. Begrepet er senere hyppig brukt, både av politikere og i kommentarer skrevet av vanlige folk. Men hva er egentlig en falsk nyhet?

I meldinger på Twitter beskylder Donald Trump til stadighet mediene for å komme med falske nyheter.

Den amerikanske presidentvalgkampen høsten 2016 satte begrepet «falske nyheter» på dagsordenen. Ifølge medieanalysebyrået Retriever ble begrepet brukt hele 710 ganger i norske medier i 2016, og 638 av dem kom i november og desember 2016.

Hva er en falsk nyhet?

Det er mange ulike definisjoner på hva falske nyheter er for noe, og de er ofte forvirrende. Det finnes ingen offisiell definisjon av falske nyheter, men NRK tar utgangspunkt i denne definisjonen:

«Falske nyheter er nyheter som bevisst er funnet på eller forvrengt med hensikt. En falsk nyhet vil ofte se ut som en vanlig nyhetssak, men det som står der, har aldri skjedd.»

Medieforsker Bente Kalsnes har følgende definisjon:

«Nyheter som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.»

Til ettertanke

Studer de to definisjonene over. På hvilken måte er de forskjellige? Hvilken definisjon mener du dekker best din forståelse av hva en falsk nyhet er? Del dine refleksjoner med en medelev og til slutt med hele klassen.

Ulike former for usann informasjon

Medieforsker Bente Kalsnes har valgt å dele usann informasjon inn i sju ulike typer:

  1. Satire
    Satire er et virkemiddel som brukes for å latterliggjøre et fenomen. Ofte rettes slike angrep mot folk som har makt i samfunnet. Da settes deres handlinger og meninger inn i en ny kontekst, for eksempel i form av fiktive nyhetssendinger. Norske eksempler på satire er Satiriks, NRK sin satireside, og Vredens Gnag. Den mest kjente satiresiden internasjonalt er kanskje The Onion. Hensikten med satiren er å underholde, men kan også være å påvirke politisk.
  2. Innhold som er fullstendig falskt
    I juli 2016 kunne nettstedet Newsbreaksher opplyse at pave Frans støttet Donald Trumps presidentkandidatur. Innholdet i denne nyhetsmeldingen var fullstendig falsk. Hensikten med slike fullstendig falske nyheter kan være å underholde, drive med «trolling», påvirke politisk, få økonomisk gevinst eller svekke tilliten til mediene. I økende grad er det et ønske om å få økt trafikk til sine nettsteder for å tjene penger på annonser.
  3. Falske bilder
    Det er fort gjort å spre falske bilder. Enten blir det gjort med hensikt, eller det skjer fordi en ikke har sjekket bildene godt nok på forhånd. Et eksempel på hvordan falske bilder kan brukes, kan du se i denne artikkelen i ABC Nyheter: Høyretopp sprer falske nyheter. Hensikten med slike falske bilder kan være å underholde, drive med «trolling», påvirke politisk, få økonomisk gevinst eller svekke tilliten til mediene.
  4. Innhold som er basert delvis på sannhet, delvis på løgn
    3. januar 2017 kunne nettstedet Breitbart.com opplyse om at mer enn 1000 menn ropte «Allahu akhbar» (Gud er større), sendte nyttårsraketter mot politiet og satte fyr på taket på en historisk kirke i Dortmund i Tyskland. Denne nyheten var bare delvis sann. Fakta viste at det var omtrent 1000 personer samlet, men det var både menn, kvinner og familier med barn. Det var sant at noen sendte raketter mot politiet, og at politiet ba noen fjerne seg og arresterte noen. Men det var ikke sant at de satte fyr på en historisk kirke. En rakett satte fyr i nettingen på et stilllas utenfor kirken, og det var ikke gjort med hensikt. Det lokale politiet opplyste om at det totalt var en rolig natt. Hensikten med slike delvis falske nyheter kan være å underholde, drive med «trolling», påvirke politisk, få økonomisk gevinst eller svekke tilliten til mediene.
  5. Redaksjonelt innhold som blir endret i sosiale medier
    Det er lett å forfalske informasjon på Facebook. Med enkle tastetrykk kan du endre titler og ingresser på nyhetsoppslag fra medier i Facebook slik at nyhetssaken inneholder falsk og oppdiktet informasjon når den flyter forbi i nyhetsstrømmen din. La oss se på et konkret eksempel: I desember 2016 ble slike manipulerte nyhetsoppslag spredt på Facebook som hets mot venstreleder Trine Skei Grande. Hun har over tid blitt trakassert og hetset på Internett, og disse falske nyhetene var ledd i dette. I perioder har hets med drapstrusler ført til at hun har hatt behov for politibeskyttelse. I denne videoen forteller medierådgiver Hans-Petter Nygård-Hansen deg om hvor lett det er å manipulere nyheter på Facebook: Facebook-manipulering
  6. Ekte nyheter som blir påstått å være falske
    Det har hendt at norske politikere har stemplet journalistikk de ikke liker, som falske nyheter. Et eksempel på det er da en politiker på Facebook kalte et intervju i avisa Nordlys for «fake news». Hensikten med slike karakteristikker kan være å påvirke politisk eller svekke tilliten til mediene.
  7. Feil skapt av journalister
    Det hender rett som det er at journalister gjør feil. Her er et eksempel fra lokalavisa Marsteinen på dårlig journalistisk håndverk. Men også store redaksjoner kan gjøre feil. I NRK Brennpunkts dokumentar «Lykkeland», som handlet om et rumensk nettverk i Bergen, ble det brukt stillbilder av store bunker med pengesedler som rumenerne hadde publisert som skrytebilder på egne Facebook-sider. Det viste seg i etterkant at noen av disse bildene ikke var autentiske. Det burde journalistene selvfølgelig ha sjekket.

Desinformasjon og misinformasjon

Begrepet falske nyheter blir ofte brukt feilaktig eller upresist. Nyheter du ikke liker, er ikke falske nyheter. Det samme gjelder meninger du ikke liker. Om mediene gjør dårlig journalistisk håndverk, gir en nyhet med skjev vinkling eller som ikke gir hele bildet, så er heller ikke det en falsk nyhet.

Det som er viktig i denne sammenhengen, er hensikten eller intensjonen. Vi bør derfor skille mellom desinformasjon, som er et bevisst forsøk på å fordreie, og misinformasjon, som handler om falsk informasjon som spres ved en feiltakelse. Kalsnes betegner «Satire» og «Feil skapt av journalister» som misinformasjon. De andre typene karakteriserer hun som desinformasjon.

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale