1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediemakt og ytringsfrihetChevronRight
  4. Ytringsfrihet og pressefrihetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Ytringsfrihet og pressefrihet

En viktig forutsetning i et demokratisk samfunn er at alle har lov til å ytre seg. Mediene har et spesielt ansvar for å informere om det som skjer, og for å stille kritiske spørsmål til dem som har makt. Derfor er pressefrihet også en del av det å ha ytringsfrihet.

Vi kan begynne med Grunnloven. I § 100 blir det slått fast at «ytringsfrihet bør finne sted». I Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som også gjelder i Norge, heter det dessuten at «enhver har rett til ytringsfrihet».

I de fleste land finnes det likevel grenser for ytringsfriheten, selv om disse grensene ikke alltid er like lett å få øye på. I Norge er det for eksempel ikke lov å vise pornografiske filmer på kino. Ser vi på begrensningene i ytringsfriheten i autoritære nasjonalstater, blir det likevel tydelig at vi i Norge verdsetter vide framfor begrensede ytringsmuligheter.

Muligheter for kritikk

Men hva betyr ytringsfrihet i praksis? Jo, det betyr at dersom du for eksempel er misfornøyd med statsministeren og regjeringen, så skal du kunne si dette høyt, skrive om det i aviser og på nettet, og gå i demonstrasjonstog, uten å risikere å bli satt i fengsel for det. I noen land er det straffbart å kritisere myndighetene på den måten.

Ytringsfrihet betyr også at du kan opprette en blogg der du uttaler deg kritisk om skole, musikk, idrett, kollektivtransporten, lokalpolitikk eller andre ting du er opptatt av. Det kan du gjøre så lenge du ikke direkte hetser enkeltpersoner eller grupper.

I tillegg betyr det at du kan snakke med andre om de tingene du er opptatt av, uten frykt for at noen skal straffe deg med bøter eller fengsel for å «mene de feile tingene».

De fleste demokratier har høy grad av ytringsfrihet, og vi regner gjerne ytringsfrihet som noe av selve grunnlaget for et velfungerende demokrati. Uten ytringsfrihet, ingen kritikk, og uten kritikk vil de som har makt, ikke kunne bli stoppet dersom de misbruker makten sin. Det gjelder både de som har økonomisk makt, og de som har ideologisk makt, for eksempel religiøse ledere. Og det gjelder de som har fått tillit gjennom valg, enten det er statsministeren, regjerings- eller stortingsmedlemmer.

Pressefrihet og samfunnsoppdraget

En viktig side ved ytringsfriheten er pressefriheten til journalister og redaktører.

Pressefrihet er en rettighet som er nært forbundet med ytringsfrihet. Journalistikken har imidlertid en helt spesiell funksjon i samfunnet vårt, et samfunnsoppdrag. Det er grunnen til at pressen blir kalt for «den fjerde statsmakt».

Gjennom samfunnsoppdraget til journalistene får vi informasjon om hva som skjer, og dermed anledning til å holde oss orientert om det som skjer i samfunnet. Pressen er dessuten kritiske til makten og gir oss muligheter for debatt. Det gir derfor mening å snakke om pressefrihet som en spesiell rettighet.

Dobbel sikring

Pressefriheten sikrer ytringsfriheten fordi pressen arbeider systematisk med maktkritikk. Det er for eksempel mye lettere å hindre kritiske spørsmål fra enkeltpersoner enn det er å hindre kritiske spørsmål fra journalister. På samme måte kan vi si at pressen også sikrer ytringsfriheten ved å være en arena for debatt, selv om mye debatt har flyttet seg over i sosiale medier de siste årene.

Ytringsfriheten sikrer pressefriheten fordi den gir pressen en grunnlovsfestet rett til drive med nettopp informasjon, kritikk og debatt.

Når vi vet at det finnes flere land i verden der journalister blir fengslet og torturert for å drive med kritisk journalistikk, forstår vi kanskje bedre hvor viktig ytringsfriheten er for journalistikken, og for samfunnet for øvrig.

Sensur i autoritære stater

I stater med autoritære styresett, som for eksempel Russland, er ytringsfriheten begrenset. Saken om Pussy Riot er et eksempel på det.

Pussy Riot er et russisk, feministisk punkrock-kollektiv som består av en rekke kvinner som opptrer under pseudonym, og som ofte opptrer med fargerike finlandshetter. YouTube-kanalen deres er Wearepussyriot.

Medlemmer av Pussy Riot under en rettshøring i Moskva.

I 2012 ble tre medlemmer, Maria Aljokhina, Jekaterina Samutsevitsj og Nadezjda Tolokonnikova, pågrepet. De hadde framført en regimekritisk låt i Frelserkatedralen i Moskva, der de ba jomfru Maria jage bort Vladimir Putin. De protesterte også mot at den russisk-ortodokse kirken støttet Putin i valgkampen. De tre bandmedlemmene ble dømt til to års fengsel. Nå er de løslatt.

Også for journalister og mediekanaler i Russland kan det få store konsekvenser hvis regimekritiske saker blir publisert. Myndighetene går inn og sensurerer innhold produsert av mediehus, og selvsensur er nødvendig for ikke å komme på kant med myndighetene.

Sensur betyr at offentlige myndigheter setter grenser for hva det er lov til å publisere og spre offentlig. I Norge i dag er det lite sensur. Personvernloven er en viktigere begrensning på ytringsfriheten enn sensur.

Om «Sensur» i Store norske leksikon

Offentlig forhåndskontroll av trykksaker (bøker, aviser, tidsskrifter), av verker som er bestemt for oppførelse på scenen, av film, og, særlig i krigstid, av postforsendelser, telegrammer og sendinger i kringkastingen.

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale