Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediekritikk og medieforskningChevronRight
  4. MedieforskningChevronRight
  5. Slik utformer du en fordypningsoppgaveChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Slik utformer du en fordypningsoppgave

Hensikten med en fordypningsoppgave er å vise at du kan finne informasjon, velge ut, vurdere og bearbeide informasjon, og presentere funnene du har gjort, på en selvstendig og reflektert måte.

Ikon oppusmmering. Illustrasjon.

Fordypningsoppgaver

Som student på høgskoler eller universiteter får du ofte beskjed om å skrive en oppgave. Da er det lurt å ha trent på å utforme en skriftlig fordypningsoppgave mens du fremdeles er elev på videregående skole.

Innhold

  • Innledning
    I innledningen beskriver du hva som er tema for oppgaven din, problemstillingen du har valgt, og hvilke arbeidsmetoder og kilder du har brukt for å belyse problemstillingen. Innledningen skal også gi leseren lyst til å lese oppgaven din. Derfor kan det være lurt å legge inn noen formuleringer som trigger nysgjerrigheten.
  • Hoveddel
    I hoveddelen utdyper du problemstillingen og setter den inn i et teoretisk perspektiv. Hvilke tanker har ulike fagpersoner tidligere gjort seg om problemstillingen du vil belyse? Deretter presenterer du resultatet av din egen undersøkelse. Til slutt analyserer eller diskuterer du de funnene du har gjort, i lys ulike forskningsresultater og teorier.
  • Avslutning
    Avslutningen kan bestå av en konklusjon eller en oppsummering. Husk å sammenligne innledningen og avslutningen: Har du svart på den problemstillingen du ville belyse i oppgaven din?

Oppsett

Oppgaven skal kommunisere med en leser. Den bør derfor settes opp på en oversiktlig og innbydende måte.

Marger, skrifttype og skriftstørrelse

Bruk de standard- margene som tekst- redigeringsverktøyet foreslår. Bruk standardskrifttypene i tekstredigeringsverk- tøyet eller "Times New Roman" størrelse 12 til brødtekst. Ikke bruk ulike skrifttyper i samme dokumentet!

Topptekst og bunntekst

Sett inn sidetallet i bunntekst. Topptekst kan inneholde en kort tekst som beskriver oppgaven.

Forside

  • Forsiden er oppgavens ansikt utad. Du kan velge en nøytral side med bare tekst, eller en kombinasjon av tekst og et bilde eller en illustrasjon som visualiserer temaet.
  • Velg en kort og fengende tittel som fanger lesernes nysgjerrighet, men likevel er dekkende for innholdet. Du kan gjerne ta med en undertittel som refererer til hovedproblemstillingen.
  • Forsiden skal også inneholde navn på forfatter(e). Du kan også angi en dato for når oppgaven er skrevet.

Forord

  • I forordet forteller du leseren hvorfor du skriver oppgaven, og hvem du eventuelt har samarbeidet med underveis. Send gjerne en takk til gode medhjelpere!
  • Du kan skrive om spesielle forhold som har påvirket resultatet, og litt om utbyttet du personlig har hatt av å arbeide med temaet.
  • Avslutt med sted, dato og underskrift.

Innholdsfortegnelse

  • Forord nummereres ikke.
  • Sammendrag og innholdsfortegnelse nummereres med romertall.
  • Innledning nummereres som side 1 (bruk vanlige tall).
  • Ikke skriv inn sidetall manuelt. Sidenummeret endrer seg når du redigerer oppgavene. Bruk "sett inn sidetall"- funksjonen i tekstredigeringsverktøyet du bruker (som Word eller Pages).
  • Bruk tre til fire nivåer (typer overskrift) i oppgaven din. To til tre nivåer tas med i innholdsfortegnelsen.
  • Vedleggene nummereres for seg. Det er vanlig å bruke romertall, men dersom det er mange sider, kan du bruke vanlige tall.

Kapitler og underkapitler

Som nevnt ovenfor består oppgaven din av en innledning, en hoveddel og en avslutning. Det er vanlig å dele hoveddelen inn i flere kapitler. Kapitlene og underkapitlene nummereres fortløpende slik:

1. Innledning

1.1 Valg av problemstilling
1.2 Definisjon av sentrale begreper
1.3 Avgrensing av oppgaven
1.4 Valg av kilder

2. Problemstillingen sett i teoretisk perspektiv

2.1 .................
2.2 ................... osv

Figurer og andre illustrasjoner nummereres først med kapittelnummer, dernest kronologisk. (Figur 3.1, Figur 3.2 osv.)

Sammendrag

Dersom oppgaven din er lang og komplisert, kan du velge å presentere et kort sammendrag av oppgaven rett etter innledningen. Dette sammendraget kan for eksempel inneholde de viktigste funnene du har gjort, eller en konklusjon. Sammendraget bør være i en enkel språkform slik at alle kan lese og forstå det du har skrevet.

Bruk av kilder

I en fordypningsoppgave skal du belyse en problemstilling. Da må du bruke ulike kilder. Det er lov å sitere kilder i en oppgave, men det skal gå klart fram hva som er eget stoff, og hva du henter fra andre. Bruker du andres tekster uten å oppgi kilde, blir det sett på som juks.

Kildehenvisninger

Når du refererer standpunkter eller argumenter som andre personer har framført eller publisert, må du lage en kildehenvisning. Det er ikke nødvendig dersom du omtaler allment kjente fakta.

Kildehenvisninger gjengis fortløpende i teksten. I parentes oppgir du forfatter og årstall for utgivelsen av den boka eller artikkelen du refererer til:

Ukjent for de fleste er kanskje det at blant de klassiske filosofene så har flere norske aner. Dette gjelder blant annet Aristoteles og Platon (Stigen 1968)

Et annet alternativ er å sette inn en fotnote der du skriver inn forfatterens navn, publikasjon og årstall og den siden sitatet er hentet fra. Velg "sett inn fotnote" i tekstredigeringsverktøyet:
5 Bjørneboe, Haiene, 99, 100

Sitat

Et sitat er en ordrett gjengivelse av noe som er sagt eller skrevet. Måten du gjengir et sitat på, er avhengig av om sitatet er kort eller langt.

Et kort sitat er kortere enn tre linjer:


... Hovedformålet med undersøkelsen var å "kontrollere overensstemmelsen mellom politikernes ord og handlinger"(Olsen 2009). Dessuten ville man undersøke ...

Et langt sitat er lengre enn tre linjer. Da skal sitatet markeres med innrykk:

... Konklusjonen på analysen er helt klar og utvetydig:

Man kan ikke regne med at fordi en politiker har tatt stilling til noe eller har lovet noe, vil han også handle i samsvar med dette. Dette er regelen. Overensstemmelse mellom ord og handling er unntaket! (Olsen 2009)

Det er harde ord fra forfatteren, men analysen gir god bakgrunn for utsagnet. ....

Litteraturliste

Litteraturlisten skal inneholde:
Referanser: en oversikt over de kildene som er brukt i teksten
Bibliografi: en oversikt over generell bakgrunnslitteratur.

Eksempel:

Wandrup, F. (1984). Jens Bjørneboe – Mannen, myten og kunsten. Oslo: Gyldendal.

Dersom du bruker kilder som du finner på Internett, må du oppgi forfatter, tittel, publiseringsår og url-adresse.

Vedlegg

Vedlegg til oppgaven kan bestå av tekster, tabeller, spørreskjema eller andre dokumenter som har dannet bakgrunnen for oppgaven din.

Vedleggene nummereres i den rekkefølgen de nevnes i teksten, og tas med i innholdsfortegnelse med sidehenvisning.

Læringsressurser

Medieforskning