Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediekritikk og medieforskningChevronRight
  4. MediekritikkChevronRight
  5. Går pressen igjen i Trump-fella?ChevronRight
SharedResourceDelte ressurser

Kildemateriale

Går pressen igjen i Trump-fella?

Verden fikk Trump. Men det kunne vært verre. Pressen hindret i det minste at USA fikk en president som har brukt privat epost-server.

Donald Trump og Hillary Clinton debatterer mot hverandre. Foto.
Donald Trump og Hillary Clinton

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Da de norske partiene i vinter la planer for valgkampen, var det neppe noen som så for seg at de for det meste måtte snakke om bompenger og om bikkjeslagsmålet mellom to av partiene i regjeringen.

Den som skal finne ut hvem som best kan styre den nye Sunnfjord kommune, trenger ikke detaljkunnskap om hvor mye det koster å kjøre en unge til barnehage i Groruddalen. For maktbalansen på Utsira betyr det lite om menneskene som heises opp fra synkeferdige gummibåter i Middelhavet, er immigranter eller flyktninger. Likevel ble den offentlige debatten fram mot valgdagen dominert av bompengelister og Fremskrittspartiets lett paniske standardøvelse: Advarsler mot de fremmede som kommer og tar lykken, pengene og tryggheten vår.

Medienes fascinasjon for det mest kontroversielle skapte feilaktig inntrykk av valgets reelle innhold. Vi gikk i Trump-fella.

Denne fella smekket igjen for første gang i 2016. Krigen i Afghanistan var i ferd med å bli den lengste USA noen gang hadde ført. Økonomien var ennå ikke helt restituert etter finanskrisen i 2008. I Paris hadde verdens ledere klart å samle seg om en avtale som skulle hindre klimakatastrofe. Etter mange år og harde forhandlinger, hadde Iran gått med på å avslutte arbeidet med å utvikle atomvåpen.

USA og verden trengte en klok og strategisk dyktig president. Det er slett ikke sikkert at Hillary Clinton var det beste svaret, men det er ikke mange som mener at Donald Trump var det. Når han likevel ble valgt, skyldes det delvis at pressen i et forsøk på å være balansert, tippet helt over.

Da The Washington Post 7. oktober 2016 – bare en måned før valgdagen – publiserte et lydopptak der Trump fortalte hvordan han tvangskysset kvinner og skrøt av hvordan berømmelsen ga ham rett til å grafse kvinner i skrittet («grab them by the pussy»), trodde de fleste observatører, ledelsen i det republikanske partiet og etter alt å dømme Trump selv, at han hadde tapt. Det gjorde han som kjent ikke. Så hva var det som skjedde?

Da professor Thomas E. Patterson ved Harvard University studerte mediedekningen av presidentvalgkampen i 2016, fant han noe oppsiktsvekkende. Avsløringen av at Clinton mens hun var utenriksminister tidvis hadde brukt en privat server til å sende og motta epost i embeds medfør, fikk fire ganger så mye oppmerksomhet som avsløringene av Trumps trakassering av kvinner.

Mediene skrev ikke at det er like galt å bruke privat server som å trakassere kvinner, men de skapte et inntrykk av at begge kandidatene hadde store mangler. «Hvis alt og alle blir framstilt negativt, oppstår en utjevnende effekt som åpner døren for sjarlataner», skriver Patterson i en rapport om valgkampen i 2016.

Spaltisten «Lexington» i The Economist er ikke alene om å tolke oppmerksomheten om epost-serveren som er perverst utslag av amerikanske journalisters frykt for å bli oppfattet som partiske. Kravet om lik behandling av to ekstremt ulike kandidater førte til at Clintons småsynder overskygget Trumps himmelropende feil og mangler. Til tross for at han fikk færrest stemmer nasjonalt, vant Trump valget fordi han sikret et ørlite flertall i tre vippestater. Inntrykket mediene skapte av at epost-serveren var en stor skandale, trengte altså ikke å ha fått mange potensielle Clinton-velgere til å sitte hjemme, for å ha hatt katastrofale konsekvenser for situasjonen i Midtøsten, kampen mot klimaendringene, USAs økonomi og livene til millioner av fargete innvandrere.

Economist-skribenten er redd for at historien er i ferd med å gjenta seg. Nå er det Joe Bidens uheldige formuleringer og omtrentligheter som blir like viktig for pressen som Trumps følelsesbaserte og totalt uforutsigbare twitterstyre.

Pressen kan komme til å lokke folk i Trump-fella for andre gang.

Læringsressurser

Mediekritikk

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale