«Demokratiet dør i mørke». Slik lyder mottoet til The Washington Post. Nå blinker Donald Trump med lyset i redaksjonslokalene.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal
Den gamle avisen har vært i hardt vær før. Filmen « The Post», som ble nominert til Oscar for 2017, viser hvordan den daværende utgiveren, Katharine Graham, valgte å publisere en hemmelig rapport om Vietnamkrigen, til tross for at president Nixon truet med å knekke avisen både juridisk og økonomisk. Filmen slutter med innbruddet i det demokratiske partiets kontor i Watergate-bygningen, som førte til Nixons fall. The Washington Post spilte en sentral rolle i avsløringen også av Watergate-skandalen.
Nå er det en ny president som truer, og faren er minst like stor. I påsken tvitret Donald Trump at «the fake Washington Post» bør registrere seg som lobbyister for Amazon. Landets mektigste mann ba en gammel og modig avis underkaste seg et annet lovverk enn den amerikanske grunnlovens vide beskyttelse av pressefriheten. Oppfordringen var tatt rett ut av læreboken for vordende autokrater.
Trump fører en stadig hardere krig mot Amazon. Angrepene følger et mønster. De kommer som regel like etter at The Washington Post har brakt en ny artikkel som avslører hvor uskikket presidenten er. Amazon og The Washington Post har samme eier, men ellers er det ikke noen kontakt mellom selskapene.
I fjor høst opprettet USA et fond som skal hjelpe ungarske medier å stå imot presset fra det stadig mer autoritære regimet til statsminister Victor Orbán. Det er all grunn til å være dypt bekymret for pressefriheten både i Ungarn, Polen og flere av landene i EU, men det virker pussig at USA ikke heller bruker pengene hjemme. Der har tross alt landets øverste leder utropt de viktigste mediene til folkefiender, og landet har falt til 43. plass på World Press Freedom Index (Norge er nummer én).
I trumpokratiet er enhver nyhet som er ubehagelig for Lederen, en falsk nyhet – uansett hvor sann og veldokumentert den måtte være. David Frum, tidligere taleskriver for president George W. Bush, beskriver i boken «Trumpocracy» hvordan Donald Trump ikke bare hisser sine tilhengere til å hetse reporterne som dekker møtene hans, men også går til økonomisk krig mot eierne, stenger kritiske journalister ute fra pressebriefinger og sjikanerer dem offentlig – ikke minst via Twitter.
Ifølge læreboken for autokrater er det imidlertid ikke nok å underminere troverdigheten til den kritiske pressen, forlange at den registrerer seg og straffe den med økonomiske sanksjoner, minst like viktig er det å utvikle systemlojale og ukritiske medier.
Like før påske leste nyhetsankere i nærmere 200 lokale tv-stasjoner over hele USA fra samme manuskript en advarsel mot «den urovekkende utbredelsen av uansvarlige, ensidige nyhetssaker som forpester landet vårt». Teksten, som ethvert propagandaministerium ville vært stolt av, var skrevet av den sentrale ledelsen i Sinclair Broadcast Group, USAs største eier av lokale medier. På samme måte som Fox News er blitt Trumps nasjonale kringkaster, vinkler de mange lokale stasjonene til Sinclair nyhetssendingene og kommentarene i tråd med presidentens verdensbilde.
Meldingen om at alle som søker visum til USA, 15 millioner mennesker i året, heretter må oppgi alle konti de har hatt på sosiale medier de siste fem årene, er en del av det samme bildet. I trumpokratiet følger de med på hva du sier og skriver, og straffer deg for visse typer ytringer. En norsk journalist ble for ikke lenge siden spurt av grensepolitiet i New York om hun var kommet «for å skrive noe stygt om presidenten vår». Hun tok ikke sjansen på å svare ja.
The Washington Post klarte seg uten noe motto i 140 år. I februar 2017, mindre enn en måned etter at Donald Trump ble innsatt som president, sto det en dag «Democracy Dies in Darkness» under det stolte avishodet. Det har definitivt ikke lysnet siden.
Læringsressurser
Mediekritikk
Oppgaver og aktiviteter
Studer en mediekommentar
Kjernestoff
Kildemateriale
Operasjon Skadeverk
KjernestoffPosten skal bak fram
KjernestoffNyheter? Nei, takk!
KjernestoffGikk journalistene seg vill i grotten?
Kjernestoff- Kjernestoff
Skumring i AmerikaDu er her
Redaktører og andre selgere
KjernestoffDin terrorist er min stakkar
KjernestoffAnonymitet i Googles tid
KjernestoffMin nye kollega, NTB-roboten Bob
KjernestoffNår Banknytt erstatter Dagsnytt
KjernestoffFacebook-ministeren
KjernestoffEt godt middel mot trollskap
KjernestoffGrenseløs journalistikk
KjernestoffDonald, du lyver!
KjernestoffHer er ingen kjære Mark!
KjernestoffTerror som slow-TV
KjernestoffOdins nyttige idioter
KjernestoffHvordan unngå å bli spist av en robot
KjernestoffNettavstemninger stemmer ikke
KjernestoffÅrets Skup-pris går til – Greenpeace?
KjernestoffGutten, døden og etikken
KjernestoffAnonym slapphet i Presselosjen
KjernestoffLeggetid for Kringkastingsrådet
KjernestoffGjemt bak en e-post
KjernestoffIkke helt fakta om krigen
KjernestoffDøra i fjeset-teknikken
KjernestoffJournalisten som ikke ville ha et jeg
KjernestoffRaseriet over den tomme stolen
KjernestoffTo kill a licence
KjernestoffIngen prislapp på ære
KjernestoffJeg bare spør og spør, og spør
KjernestoffVi som produserer frykt
KjernestoffFeige journalister – og Glenn Greenwald
KjernestoffGeorg tigger ikke
KjernestoffDet glemte folket
KjernestoffJanus – den første journalist
KjernestoffSpørsmålene vi ikke bør stille
KjernestoffSprekker trollene virkelig?
KjernestoffFem på jordet
KjernestoffTusvik & Tønne ramler mest
KjernestoffJournalisten tar toget (og spiser vegansk)
KjernestoffSatanister på prekestolen
KjernestoffMediestrategi for terrorister
KjernestoffVoldtekt i Instagrams tid
KjernestoffNår mobben slippes løs på et barn
KjernestoffGår pressen igjen i Trump-fella?
KjernestoffEtterlyst: Ærlige svar
KjernestoffVaktbikkje for hvem?
KjernestoffNå tennes hver en julebrann
Kjernestoff