De tar journalistene først, slik at ingen får høre om det når de tar alle de andre.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal
I september 2014 fikk gravejournalist Jessikka Aro i YLE, Finlands motstykke til NRK, merke hvem hun hadde lagt seg ut med. Ikke før hadde hun publisert den første reportasjen i en serie om hvordan pro-russiske Internett-troll forsøker å påvirke den finske opinionen, før hun selv ble overfalt av trollhæren.
På russiske og internasjonale nettsteder, i YouTube-kanaler og i sosiale medier ble hun framstilt som agent for Nato og for amerikanerne. Hun ble beskyldt for å lage lister over Putin-tilhengere i Finland. Familien og privatlivet hennes ble brettet ut, ofte med falske opplysninger. På 20-årsdagen for hennes fars død fikk hun tekstmelding som tilsynelatende var sendt fra faren. Hun var blitt et viktig mål i informasjonskrigen som Vladimir Putins venner driver.
Da den svenske avisen Eskilstuna-Kuriren i fjor sommer avslørte hvordan rasister og høyreekstremister hadde kuppet lokale Facebook-grupper, begynte telefonen å ringe. Ikke én eller to ganger, slik det ofte skjer etter kontroversielle reportasjer, men 70, 80, 90 ganger. I andre enden var stemmer som skrek og skjelte, åpenbart etter manus, siden tiradene var de samme. Ble journalistene provosert og tok igjen, dukket utdrag av samtalene raskt opp på YouTube, sterkt redigert.
Avisen svarte med å etterforske telefontrollene og fant et nettverk som kaller seg Granskning Sverige. Der blir trollene til og med betalt for å ringe og sjikanere journalister. Gjennom nettverket får ringerne opplæring i hvordan de kan skjule telefonnummeret, og tips om hvordan opptakene kan redigeres for å bli mest mulig belastende for pressefolkene.
Da president Theodore Roosevelt for første gang brukte uttrykket «The Bully Pulpit» om talerstolen han hadde, var «bully» et positivt begrep, et synonym til «fabelaktig». I dag er både talerstolen og den nyvalgte presidentens Twitter-konto blitt bøllens våpen i kampen mot de store massemediene. New York Times, CNN, Politico og CBS er ikke bare «fake news», de er også det amerikanske folkets onde fiender.
Verden, hvori opptatt Norge, har lenge hatt en mangel på intelligent og kunnskapsrik mediekritikk. En slik kritikk kunne presset journalistene til å være mer kritiske til kildene, mer nøye med faktakontrollen, mer presise i språket og mer lydhøre for alternative stemmer.
I stedet har vi fått en situasjon der mektige politikere, anført av den mektigste av dem alle, gjør hva de kan for å rive ned tilliten til pressen. Noen norske politikere bærer ved til dette farlige bålet. «Folk har våknet og gjennomskuet mediene», skrev Mazyar Keshvari, stortingsrepresentant for FrP i Aftenposten. «Gjennomskuet» er et ord som normalt brukes om avslørte svindlere.
Trump gjør som Dovregubben da han ville rispe Peer Gynt i øyet for at alt det grimme skulle bli vakkert. Han snur ting på hodet, utvisker forskjellene mellom fakta og «alternative fakta» og forsøker å skape en følelse av at bare det oppdiktede er virkelig, mens det virkelige er propaganda. Hvis han og hans likemenn klarer å rive ned tilliten til den kritiske og uavhengige journalistikken, blir det mye lettere for dem å lokke andre inn i trollhulen.
President Thomas Jefferson skrev for 230 år siden at hvis han måtte velge mellom en regjering uten aviser eller aviser uten en regjering, ville han ikke nøle et øyeblikk med å velge det siste.
Dette sitatet er populært, ikke minst hos journalister. Dessverre blir ofte den neste setningen utelatt: «Jeg mener at enhver bør motta disse avisene, og være i stand til å lese dem.»
Recep Erdogan, Vladimir Putin, Donald Trump og deres digitale stormtropper forsøker selvsagt å gjøre pressen til folkets fiender. De vet så inderlig vel at en lesende befolkning med tilgang til fri og kritisk informasjon er det dagslyset som får troll til å sprekke.
Læringsressurser
Mediekritikk
Oppgaver og aktiviteter
Studer en mediekommentar
Kjernestoff
Kildemateriale
Operasjon Skadeverk
KjernestoffPosten skal bak fram
KjernestoffNyheter? Nei, takk!
KjernestoffGikk journalistene seg vill i grotten?
KjernestoffSkumring i Amerika
KjernestoffRedaktører og andre selgere
KjernestoffDin terrorist er min stakkar
KjernestoffAnonymitet i Googles tid
KjernestoffMin nye kollega, NTB-roboten Bob
KjernestoffNår Banknytt erstatter Dagsnytt
KjernestoffFacebook-ministeren
Kjernestoff- Kjernestoff
Et godt middel mot trollskap Du er her
Grenseløs journalistikk
KjernestoffDonald, du lyver!
KjernestoffHer er ingen kjære Mark!
KjernestoffTerror som slow-TV
KjernestoffOdins nyttige idioter
KjernestoffHvordan unngå å bli spist av en robot
KjernestoffNettavstemninger stemmer ikke
KjernestoffÅrets Skup-pris går til – Greenpeace?
KjernestoffGutten, døden og etikken
KjernestoffAnonym slapphet i Presselosjen
KjernestoffLeggetid for Kringkastingsrådet
KjernestoffGjemt bak en e-post
KjernestoffIkke helt fakta om krigen
KjernestoffDøra i fjeset-teknikken
KjernestoffJournalisten som ikke ville ha et jeg
KjernestoffRaseriet over den tomme stolen
KjernestoffTo kill a licence
KjernestoffIngen prislapp på ære
KjernestoffJeg bare spør og spør, og spør
KjernestoffVi som produserer frykt
KjernestoffFeige journalister – og Glenn Greenwald
KjernestoffGeorg tigger ikke
KjernestoffDet glemte folket
KjernestoffJanus – den første journalist
KjernestoffSpørsmålene vi ikke bør stille
KjernestoffSprekker trollene virkelig?
KjernestoffFem på jordet
KjernestoffTusvik & Tønne ramler mest
KjernestoffJournalisten tar toget (og spiser vegansk)
KjernestoffSatanister på prekestolen
KjernestoffMediestrategi for terrorister
KjernestoffVoldtekt i Instagrams tid
KjernestoffNår mobben slippes løs på et barn
KjernestoffGår pressen igjen i Trump-fella?
KjernestoffEtterlyst: Ærlige svar
KjernestoffVaktbikkje for hvem?
KjernestoffNå tennes hver en julebrann
Kjernestoff