Hopp til innhold

  1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Ut i verdenChevronRight
  4. Mediehverdag i EtiopiaChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediehverdag i Etiopia

I Etiopia er de fleste mediene eid av regjeringspartiet EPRDF. Etiopiske medier sensureres regelmessig. Journalister og redaktører sensurerer seg selv av redsel for represalier. Mange journalister er fengslet, eller har rømt fra landet.

Sangeren Teddy Afrio synger i mikrofon. Foto.
Den etiopiske artisten Teddy Afro

Etiopisk hverdagssensur

På min første reise til Etiopia for noen år siden var det som om alle taxier og fortausboder spilte den samme sangen. Som om hovedstaden Addis Abeba hadde sitt eget soundtrack. Jeg lærte raskt at det var folkehelten Teddy Afro, eller Tewodros Kassahun, som er hans egentlige navn, som sang.

Teddy Afro - ETHIOPIA

Teddys Jah Yasteseryal lød alle steder. Skopussere og kafégjester sang med på refrenget, og Teddy ble omtalt som musikeren som hadde brakt det lokale språket amharisk tilbake til etiopisk byungdom. Sangene var fulle av håp om en lys fremtid, stolthet over en rik historie og oppfordring til fred og kjærlighet.

Etiopiske helter som legendariske langdistanseverdensmester Haile Gebreselassie og tidligere keiser Haile Selassie ble hyllet, mens noen av tekstene indirekte kritiserte dårlig lederskap. Derfor var Teddy bannlyst – sangen Yasteseryal kunne spilles verken på radio eller på fjernsyn. Tekstlinjer som "when will the daybreak come" kunne tolkes som et ønske om politisk endring.

Min nysgjerrighet vokste, og jeg intervjuet journalister og DJ-er i den nasjonale radioen. De fortalte at det ble hengt opp lister i redaksjonen med navnet på de sangene de ikke kunne spille. Men offisielt var ikke Teddy Afros sanger sensurert, man "spilte dem bare ikke". Selv sensurprosessen var det lagt lokk på. Populærkulturens kraft og makt ble tydelig i et land som fremdeles har et stykke igjen før det kan kalle seg demokratisk.

Statskontrollerte medier

I Etiopia har regjeringspartiet EPRDF 546 av 547 seter i nasjonalforsamlingen. EPRDF eier landets to avispresser og har kontroll over all medieregulering, 95 prosent av kringkastingen og 6 av 10 aviser.

Som det første landet i verden stanset regjeringen all sms-bruk i forbindelse med valget i 2005. Ytringsfriheten har generelt relativt dårlige kår. Statskontrollerte medier er talerør for regimet. Det ble for noen år siden åpnet for privateide aviser. Mange av disse var lite profesjonelle og publiserte en del useriøse sladder i tillegg til rutinemessig kritikk av regjeringens politikk. De mer seriøse sliter i et vanskelig landskap.

Antiterrorlover

Kristin Skare Orgeret portrett
Artikkelforfatteren Kristin Skare Orgeret har forsket spesielt på medienes rolle i demokratiseringsprosesser.

Det er neppe en enkel oppgave å styre et fattig jordbruksland som Etiopia med 88 millioner innbyggere, til dels store indre spenninger og utfordrende nabolandsrelasjoner. I 2009 innførte Etiopia strenge antiterrorlover som medførte en direkte innskrenkning av det demokratiske rommet og ytringsfriheten. Det er ulovlig å omtale deler av den politiske opposisjonen, og journalister som overskrider grensen, blir fengslet.

Som et resultat skyter selvsensuren i været. Journalister og redaktører sensurerer seg selv av redsel for represalier. Mest oppmerksomhet utenfor Etiopia har kanskje de to svenske journalistene som tok seg inn i landet ulovlig og ble arrestert i Ogaden, sørøst i landet, fått. De to svenskene ble dømt for terrorisme.

Det er også fem andre etiopiske journalister som sitter i fengsel. Ifølge Comitee to Protect Journalists (www.cpj.org) topper Etiopia listen over land som har tvunget journalister i eksil. 79 har flyktet de siste årene, og aviser som Addis Neger og Awramba Times er nedlagt etter at journalistene deres rømte landet i 2009. Etiopiske nettaviser sensureres regelmessig.

Og Teddy Afro? Han ble selv arrestert angivelig for å ha kjørt ned og drept en fotgjenger i 2008, men slapp ut året etter på grunn av god oppførsel. I april 2012 kom hans nye album Tikur Sew. Det satte nye salgsrekorder allerede den første uken. Det er lite som tyder på at populærkulturen har mistet sin kraft i landet som er noe så uvanlig som et afrikansk land uten kolonihistorie.

Til ettertanke

Sensur av populærmusikk skjer også i det vi kaller demokratiske samfunn. Under den første gulfkrigen ble Roberta Flacks Killing me softly bannlyst på britiske BBC. I Norge tok sterke krefter i 1968 til orde for å forby NRK å spille Fru Johnsen med artisten Inger Lise Rypdal.

Læringsressurser

Ut i verden

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale