1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Norsk mediepolitikk og medieøkonomiChevronRight
  4. Innholdsmarkedsføring og nye redaksjonelle produkterChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Innholdsmarkedsføring og nye redaksjonelle produkter

Avismarkedet er i kraftig endring på grunn av overgang fra papir til nett og mobile enheter. Avisene må utvikle nye produkter for å tjene penger. Noen av disse produktene gjør skillet mellom redaksjonell tekst og reklame mindre tydelig.

VG har hatt stor suksess med Vektklubb-konseptet.

Jakten på nye inntektskilder

Forholdene i avismarkedet er turbulente. De økonomiske betingelsene endres når leserne nå med rekordfart flytter seg fra papir til nett, mobil og lesebrett. Resultatet blir fallende opplag, nedgang i annonseinntektene og konkurranse fra et globalt marked.

Avishusene jakter derfor på nye inntektskilder. De har innsett at inntektene fra journalistikk alene ikke er store nok til å holde hjulene i gang. Men journalistiske produkter er populære på nettet. Derfor satser eierne på ikke-journalistiske tilleggstjenester som blir lønnsomme når de kobles til stor nettrafikk. Et godt eksempel på dette er VGs Vektklubb, en betalingstjeneste med stoff om slanking og kosthold.

Vektklubb - et innovativt konsept

Avisen Aftonbladet startet opp med den svenske Viktklubb i 2003. VG kjøpte lisens og lanserte sin egen Vektklubb i 2005. Det første året solgte VGs Vektklubb 50 000 medlemskap, og i 2010 hadde klubben over 200 000 medlemmer.

Vektklubb handler i korthet om å gå ned i vekt ved å spise sunn mat og drive fysisk aktivitet. Medlemmene i Vektklubb får tilgang til reportasjer om dette temaet. Et ekspertpanel gir stoffet faglig tyngde.

I perioden 2005–2010 hadde VG inntekter fra brukerbetaling i Vektklubb på omtrent 100 millioner. Dette viser at det er betalingsvilje på nettet når innholdet er nyttig, intimt og nært, samt at det ikke finnes et gratistilbud med samme kvalitet.

Måten VG har utviklet konseptet Vektklubb på, er et eksempel på innovasjon (nyskaping). Avisen tok utgangspunkt i et stoff som allerede fantes, de økte ressursbruken noe, pakket stoffet på nytt og lot leserne bli betalende medlemmer.

Kjøpeknapper

Nye aviskonsepter og nye inntektsmodeller gjør skillet mellom redaksjonelt stoff og reklame mindre tydelig. I dag ser vi stadig flere eksempler på kjøpeknapper, webshop og kommersielle funksjoner i tilknytning til redaksjonelt stoff.

Innholdsmarkedsføring

Siden annonser har vært en veldig viktig inntektskilde for mediene, har man også begynt å se på nye former for annonsering. Innholdsmarkedsføring, eller content marketing, er en slik ny annonsetype.

Som alle andre moderne medietekster kan også innholdsmarkedsføring ha ulike former og dukke opp på ulike plattformer, men det mest gjenkjennbare stedet er nok i form av artikler på forsida av en nettavis, merket som annonsørinnhold. Artiklene ligner på de andre artiklene, men det er altså ikke snakk om kritisk og uavhengig journalistikk. Nei, dette er en ny form for annonser – altså reklame.

Mange ser på innholdsmarkedsføring som en ulv i fåreklær. Tilsynelatende er det journalistikk, men i virkeligheten er det reklame.

Fordeler og ulemper

Tilhenger omtaler innholdsmarkedsføring som en ny og kreativ måte å reklamere på. Det handler om å gjøre reklame interessant for publikum, ved at man lager artikler eller videoer der formålet både er å opplyse og å selge.

I dag finnes det verktøy som gjør det mulig å blokkere reklame på nett. Dersom reklamen i en nettavis ikke når ut til publikum, oppfattes avisenes annonseplass som lite attraktive for annonsørene. Det vil i neste omgang gå ut over avisenes økonomi og deres mulighet til å finansiere god journalistikk.

Andre vil si at innholdsmarkedsføring er reklame forkledd som journalistikk og dermed et forsøk på å lure leserne. Et sentralt argument i kritikken er at det tydelige skillet vi forventer å finne mellom reklame og journalistikk blir mindre synlig for leserne. God journalistikk kan ikke være bundet av kommersielle hensyn fordi uavhengigheten er det som gir journalistikken mulighet til å være kritisk.

Nå er det ikke slik at innholdsmarkedsføring nødvendigvis medfører mindre uavhengig og mindre kritisk journalistikk. Ideelt sett er det tvert imot slik at innholdsmarkedsføring indirekte finansierer den kritiske journalistikken. Men dersom leserne oppfatter at det er vanskelig å se forskjell på reklamen og journalistikken i avisene, kan det gå utover tilliten til journalistikken, og uten tillit vil det være umulig å drive med god journalistikk.

Læringsressurser

Norsk mediepolitikk og medieøkonomi

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter