Grunnloven pålegger myndighetene å sørge for at folk har adgang til kunnskap som de kan basere meningene sine på, og at de har reelle muligheter til å ytre seg offentlig. Dette er de politiske partiene enige om.

Men partiene er uenige om i hvor stor grad og på hvilken måte offentlige myndigheter skal gripe inn for å sikre et mangfold av medier i landet vårt. Virkemidler i mediepolitikken er økonomiske støttetiltak og lovregulering. Sosialistiske partier ønsker i større grad en statlig regulering enn borgerlige partier.

Norske massemedier er eid og finansiert av både offentlige og private aktører. Norsk mediestruktur gjenspeiler derfor den blandingsøkonomien hele det norske samfunnet er tuftet på. Den viktigste offentlige aktøren er allmennkringkasteren Norsk Rikskringkasting.

Digitalisering av innholdsproduksjon, distribusjon og konsum har på kort tid endret forretningsmodellene i medieindustrien. Det er ufordrende, ikke minst for nyhetsmediene. I disse dager pågår det en verdensomspennende debatt om hvordan kvalitetsjournalistikken skal overleve en heldigitalisert framtid.