Informasjonskløfter oppstår når folk har ulik tilgang til informasjon. Utvikling av digital kompetanse er et viktig tiltak for å motvirke at digitale skiller oppstår.
Digitale skiller
De fleste i Norge bruker Internett, og er tilkoblet et bredbånd. Det betyr at svært mange av oss har tilgang til den enorme mengden informasjon som finnes på nettet, og til selv å ytre seg i denne globale kanalen. SINTEF-forsker Petter Brandtzæg hevder at det å kunne betjene PC og Internett snart er like viktig som å kunne lese. Derfor er digital kompetanse nedfelt som en grunnleggende ferdighet i norske læreplaner.
De nye mediene gir adgang til store mengder informasjon og gjør det enkelt å delta i samfunnsdebatten. Men ikke alle benytter seg av denne muligheten. Vi bruker mediene forskjellig, dermed oppstår det informasjonskløfter og digitale skiller mellom generasjoner, verdensdeler og mennesker med ulik kulturell kapital.
Tidligere ble begrepet digitale skiller brukt for å peke på forskjellene mellom dem som hadde tilgang på datautstyr og nettforbindelse, og dem som ikke hadde det. Både utstyr og oppkobling kostet en god del penger og krevde et minimum av teknisk innsikt. Dessuten var det først og fremst større byer som hadde rask nettforbindelse. Det var altså en skeivfordeling der folk med god inntekt og utdanning hadde de store fordelene, særlig de som bodde i byene.

Digitale skiller
Et skille viskes ut, nye oppstår
I dag er både datamaskiner og nettforbindelse billigere og enklere å betjene, og stort sett alle bebodde områder her i landet har brukbare oppkoblingsforhold. De som ikke har ordnet seg med utstyr hjemme, kan komme på nett på biblioteket eller på en nettkafé. I velferdsstaten Norge sørges det dessuten for at alle som går på skole, får tilgang til og opplæring i digital mediebruk.
Skillet mellom hvem som har tilgang til nettet og ikke, er altså nesten visket ut. Likevel er ikke betegnelsen digitale skiller lagt bort. Det viser seg nemlig at det oppstår systematiske forskjeller på hvordan folk klarer å dra nytte av tilgangen til Internett. Noen henter ut mengder med ny kunnskap, andre lar seg oftere spore av med underholdning. Noen kaster seg ut i blogging og lager egne nettsider, andre mangler kunnskap om hvordan dette gjøres – eller lyst til å gjøre det.

Globale skiller
Norge er et av verdens rikeste land, og utjevning av sosiale forskjeller er viktig for oss. Derfor har vi klart å redusere det tradisjonelle digitale skillet som handler om tilgang til datamaskiner og Internett. Men i store deler av verden er dette skillet fremdeles et problem. Det er mange fattige mennesker i verden, og få av dem er på nett. Det er også mange som lever under totalitære regimer. De rammes av sensur og opplever at de blir nektet adgang til store deler av nettet.
Både samfunnsutvikling og økonomisk utvikling er knyttet til det å være på nett. Her ligger muligheter for utdanning og læring, informasjon og nyheter om hva som foregår i verden. Og her ligger muligheten for å opprette kontakter og nettverk, og drive næringsutvikling og politisk arbeid. En FN-rapport slår fast at tilgang til Internett bør være en menneskerettighet. Dette er med andre ord et globalt fordelingsproblem.
GDL- gratis lesebøker på hundre språk
Er du enig i påstanden:
– Å kunne betjene PC og Internett er like viktig som å kunne lese
Læringsressurser
Mediebruk og mediepåvirkning
Læringssti
Hvorfor bruker vi mediene?
KjernestoffIdentitet og mediebruk
KjernestoffMediebruk og statistikk
KjernestoffMediepåvirkning
KjernestoffMinoriteter i mediene
Kjernestoff
Fagstoff
Medieerfaringer og medieopplevelser
KjernestoffMediene dekker mange behov
KjernestoffIdentitet
KjernestoffMedier og identitetsdannelse
KjernestoffÅ gjøre seg synlig på nettet
KjernestoffHviler i fred – på Facebook
KjernestoffNår mediene sosialiserer
KjernestoffMediebruk og påvirkning
KjernestoffTeorier om medienes påvirkningskraft
KjernestoffDataspill og påvirkning
KjernestoffVi lever i en filterboble
KjernestoffVi morer oss til døde
KjernestoffMediebruk i 2013
KjernestoffMediebruk blant unge
KjernestoffBruk av sosiale medier
Kjernestoff- Kjernestoff
Informasjonskløfter og digitale skillerDu er her
Analyse og tolkning av statistiske data
KjernestoffBruk og misbruk av statistikk
KjernestoffFra husmorfilm til blogg
KjernestoffKjønn i mediene
KjernestoffMinoriteter i mediene
KjernestoffStigmatisering eller fakta?
KjernestoffMediebruk blant innvandrere
KjernestoffI medienes søkelys
KjernestoffAlle elsker Noora
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Oppgaver til filmen Catfish
KjernestoffIscenesetting på Facebook
KjernestoffHvordan vil du andre skal oppfatte deg?
KjernestoffVirkelighet eller "reality"?
KjernestoffDiskuter kropp og kjønn i mediene
KjernestoffLag en kahoot om mediebruk
KjernestoffAnalyser og presenter data om mediebruk
KjernestoffDette ser jeg på
KjernestoffHva slags Facebook-venn er du?
KjernestoffOppgaver til filmen IRL
KjernestoffBlogger påvirker
KjernestoffReflekter over mediepåvirkning
KjernestoffIllustrer de ulike påvirkningsteoriene
KjernestoffFra han til hun
KjernestoffHvem er det bilde av i avisen?
KjernestoffMediebruk blant barn og unge
KjernestoffNyhetsartikkel basert på statistikk
KjernestoffOppgave om minoriteter i mediene
KjernestoffMin mediehverdag
KjernestoffAnalyser nyhetsbildet
KjernestoffUnges medievaner
KjernestoffLever du i en filterboble?
KjernestoffPersoninformasjon på sosiale medier
KjernestoffFramstilling av kulturforskjeller i mediene
KjernestoffMuslimer i mediebildet
KjernestoffKan en innvandrer lede Norge Rundt?
KjernestoffVurder innholdet i en kvensk avis
KjernestoffKjønn og mediebruk
KjernestoffSkriv et essay om medieutviklingen
KjernestoffFolkeopplysning og kritisk underholdning
KjernestoffIdentifiser kildene
KjernestoffHvor mye tåler du?
Kjernestoff
Vurderingsressurs
Hva kan du om mediepåvirkning?
Kjernestoff