1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediebruk og mediepåvirkningChevronRight
  4. Minoriteter i medieneChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Minoriteter i mediene

Holdningene våre til personer som tilhører etniske minoritetsgrupper, blir påvirket av omtalen i mediene. Flere med innvandrerbakgrunn preger i dag mediebildet med sin egen stemme.

– Når du som innvandrer har gjort noe bra, for eksempel på idrettsbanen, er du norsk. Gjør du noe kriminelt, er du av utenlandsk opprinnelse, sier journalist og forfatter Øivind Fjeldstad.

– Når journalister skriver om personer i forbindelse med kriminalitet, trekker de ofte fram vedkommendes etniske eller utenlandske bakgrunn. Derimot viser det seg at når innvandrere gjør suksess i Norge, for eksempel innenfor idrett, blir journalistene ofte fargeblinde. Da er innvandreren «nordmann», sier journalist og faglitterær forfatter Øivind Fjeldstad. Han har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til massemedier, innvandrere og flyktninger.

Hvorfor er det viktig med et kritisk blikk på medienes dekning av minoriteter i det norske samfunnet?

– Mange medieforskere har påpekt at mediene har stor påvirkningskraft på folks holdninger på ulike områder. Det gjelder særlig der folk ikke har så mye personlig erfaring. Og det er mange som ikke kjenner en somalier, tyrker eller pakistaner personlig. Hvis mediene omtaler for eksempel somaliere hovedsakelig i forbindelse med kriminalitet eller andre problemer, kan det bidra til negative holdninger til somaliere.

Mener du at mediene gir et galt bilde av virkeligheten?

– Mediene er særlig opptatt av ting som skiller seg ut fra det vanlige livet. Når et fly ikke styrter, er det ikke en nyhet. Nyheter handler ofte om negative hendelser eller ting som går galt. Det kan da bli slik at mediene skriver om for eksempel somaliere de gangene de gjør noe kriminelt eller på en annen måte er en belastning for samfunnet, men ikke ellers. Dermed får vi presentert et bilde som ikke stemmer med det virkelige livet.

Er det andre som bidrar til at mediene gir et unyansert virkelighetsbilde?

– Mediene opererer ikke i et tomrom. Mye av det de tar opp, er utspill og saker som politikere kommer med. Dersom en politiker uttrykker sterke meninger om for eksempel islamisering eller bruk av hijab, vil mediene omtale det. Mediene vil også gjerne spissformulere en uttalelse, slik at de forsterker det politikerne eller andre sier. Sammen kan politikerne og mediene dermed gi et skjevt bilde av virkeligheten, der motsetninger og problemer dominerer.

NRK-progammet Migrapolis bidro i sin tid til et nyansert bilde av personer med minoritetsbakgrunn i Norge.

Er det forskjell på medienes dekning av minoriteter i Norge og i andre deler av verden?

– Det kan ha en betydning hvor menneskene som omtales, fysisk befinner seg. Det finnes flere eksempler på at mediene framstiller flyktninger eller andre grupper mennesker med mer sympati når de befinner seg utenfor Norge, enn når de oppholder seg i Norge. Tenk blant annet på hva du har lest om romfolket. Når de er i Norge, omtaler mediene dem ofte i forbindelse med småkriminalitet og tigging. På den andre siden er mediene medfølende når romfolket behandles dårlig lenger sør i Europa. Da blir de i stor grad framstilt som ofre for samvittighetsløse politikere.

Kan medienes dekning av ulike innvandrergrupper forandre seg over tid?

– Mediedekningen påvirkes av hvor lenge den etniske gruppen har oppholdt seg i Norge. I 1970-årene kom det mange vietnamesiske flyktninger hit. Denne innvandringen fikk stor plass i mediene. Senere var det mange negative oppslag om vietnamesere som var innblandet i kriminalitet. I dag er det imidlertid sjelden vi leser eller hører om vietnamesere. Vi kan si det slik at når en gruppe i befolkningen ikke lenger omtales i mediene, tyder det på at de er blitt godt integrert i Norge. Da er de ikke lenger interessante for pressen, ettersom de er blitt til «vanlige» nordmenn.

Under Melodi Grand Prix-finalen på Telenor Arena i 2010 stilte NRK med programlederne (fra v.) Haddy Jatou N'jie, Erik Solbakken og Nadia Hasnaoui – et fargerikt trekløver.

Ser du noen positive utviklingstrekk i medienes bilde av innvandrere?

– Innvandrere dukker fortsatt ofte opp i saker om kriminalitet, eller de blir beskrevet som en gruppe som lever på siden av det norske storsamfunnet. Men det har skjedd en gradvis normalisering i medienes innvandrerbilde. Stadig oftere dukker det opp intervjuobjekter med navn som Ibrahim og Kadra i allmenne nyhetssaker og reportasjer.

– Samtidig har vi en ny generasjon mennesker med innvandrerbakgrunn som har vokst opp i Norge, og som stadig oftere er å se i mediene med egne meninger i kronikker og innlegg. Det blir dermed flere «innvandrerstemmer» i mediene og ikke bare noen få som uttaler seg på vegne av en hel gruppe mennesker.

– Flere fjernsynskanaler og aviser er blitt bevisste på å rekruttere journalister med flerkulturell bakgrunn. Det bidrar til et større mangfold i dekningen og til at innvandrere i mindre grad blir framstilt som en ensartet gruppe mennesker.

Benytter innvandrere seg av norske medier?

– Undersøkelser viser at de innvandrerne som snakker godt norsk, i stor grad benytter seg av norske medier. De ser på norsk fjernsyn og leser VG. For å holde på denne målgruppen er det i medienes egen interesse å gi et balansert bilde av ulike grupper i befolkningen og ikke skape et skarpt skille mellom «oss» og «dem».

– Hvis du opplever at mediene nesten bare omtaler folk med samme bakgrunn som deg i negative sammenhenger, vil det gjøre noe med din tiltro til mediene. Det kan gi en følelse av at du ikke er akseptert som et fullverdig medlem av samfunnet.

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale