1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediebruk og mediepåvirkningChevronRight
  4. IdentitetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Identitet

Identitet handler om hvem man er som enkeltindivid, og om hvordan man opplever å tilhøre en gruppe. Både i den fysiske verden og på sosiale medier sender vi ut bevisste og ubevisste signaler om hvem vi er, og det bidrar til hvordan andre oppfatter oss.

Når vi her snakker om identitet, mener vi individer og gruppers definisjon av seg selv. Identitet er altså både noe som kjennetegner deg, den du er, og noe som kjennetegner de gruppene du er en del av, de dere er.

Utvikling og valg

Du har utviklet din identitet siden du som toåring oppdaget at du var et selvstendig individ – en annen enn mamma og pappa, og du vil fortsette å utvikle identiteten din resten av livet.

For få år siden byttet du ut identiteten som barn med en ungdomsidentitet, og snart skal du utvikle identitet som student og arbeidstaker.

Noen har identitet som «klassens klovn», andre som «den stille sjenerte». Identiteten din kan være noe du selv har tatt initiativ til og arbeidet for å få, eller det kan være noe du litt ufrivillig har tatt til deg etter press fra andre.

I ungdomstiden kan oppfatningen svinge en del mellom hvem du er, og hvem du vil være. Det er den perioden du går fra å være barn til å bli voksen. Det er vanlig å eksperimentere med ulike identiteter for å finne ut hvem man egentlig er eller ønsker å være. Å vanke i ulike miljøer, prøve ut ulike hobbyer, eller utforske kjærlighetslivet kan være ulike måter å finne ut av dette på.

Du tar hele tiden valg som har med identiteten din å gjøre. En som definerer seg selv om politisk engasjert, vil for eksempel gå på et politisk seminar som andre synes virker kjedelig. Og en som definerer seg selv som avholdsperson, vil takke nei når andre finner fram alkoholen.

I noen tilfeller utvikles identitet over lang tid, andre ganger finner man plutselig ut at en identitet ikke passer, og begynner å utvikle en ny. Det kan for eksempel være en rusmisbruker som ønsker å bli rusfri og prøver å kvitte seg med alt som tilhørte den gamle livsstilen, inkludert identiteten som rusmisbruker.

Kjønn

Ofte kan det oppleves som vanskelig å vite hvem man vil være, særlig dersom man føler seg som noe annet enn gutt eller jente, eller lurer på om man er noe annet enn heterofil.

Jeg syns noen gutter er kjekke. Er jeg homofil?

For de fleste er kjønnsidentitet konstant, selv om vi kanskje legger andre ting i identiteter som «mann» eller «kvinne» etter hvert som vi blir eldre. Men for noen få er kjønnsidentitet mer problematisk, og man har kanskje levd barneårene som jente, men utvikler en identitet som mann senere.

Tilhørighet til kultur

Identitet er ikke noe man er født med og bærer med seg resten av livet. Men det er heller ikke noe man bytter hver dag. Noen ganger kommer identitet tidlig og varer livet ut. Er du for eksempel født i Norge og bor i Norge hele livet, vil du se på deg selv som nordmann hele livet også. Men de som kommer til Norge fra et annet land, eller har foreldre med en annen kulturell bakgrunn, kan oppleve en identitetskonflikt. En del av deg er jo norsk, men samtidig har du også dype røtter i det samfunnet du eller foreldrene dine ble født i.

Det samme kan også sies om sosial klasse. Er du vokst opp i et typisk middelklassehjem der foreldrene dine har høy utdanning, vil det nok oppleves som mer selvsagt å ta høyere utdanning, og du vil kanskje være mer komfortabel med en identitet som akademiker enn om du har vokst opp i et typisk arbeiderklassehjem.

Les mer her: Klassereisen

Å framstille seg selv

Vi former identiteten vår gjennom de valgene vi tar, og med bakgrunn i hvordan vi ønsker å være. Samtidig sender vi ut signaler til andre om hvem vi er, noe som bidrar til at de oppfatter oss på en bestemt måte.

Oppfatter du at denne personen sender ut entydige signaler om egen identitet? Eller er det kanskje slik at vi har forventninger om at mennesker med visse kjennetegn skal oppføre seg på en bestemt måte?

Dersom du bryter med tradisjonelle måter å framstille eller te deg på, kan det være forvirrende for andre å oppfatte hvem du egentlig er. En MMA-fighter kan gjør en strålende jobb som barnehagelærer, selv om andre vil oppfatte at det første krever en utagerende machoidentitet og det andre en mild og omsorgsfull identitet. Men det er altså mulig å være både macho og myk.

Kanskje spesielt i ungdomsårene, der mange jobber med å finne ut hvem de er og vil være, kan det fort oppstå konflikter mellom de signalene man sender ut om egen identitet, og de tolkningene andre gjør av hvem du er. Den identiteten vi selv ønsker å kommunisere, og den andre tilskriver oss, er altså ikke alltid den samme.

Å definere seg i forhold til andre

Alle mennesker har en identitet som er unik. Jeg er en annen enn deg, og du er en annen enn meg. Mange av menneskene rundt deg ligner likevel på mange måter på deg. Spør du alle i klassen om å definere sin identitet, vil du trolig finne mange likhetstrekk med deg selv.

Tenk over

  • Hva vil du si er identiteten til din nærmeste vennegruppe?
  • Tror du alle er fornøyde med gruppens identitet?
  • Hvem i gruppa har fått lov til å definere gruppas identitet?

I videoen ser du en parodi på tre velstående kvinner som har et veldig bevisst forhold til hvordan de definerer seg selv i forhold til andre når det gjelder alt fra klær og barnenavn til matvaner.

Har du også et helt eget særpreg?

Det er tydelig at disse tre karakterene ikke bare er opptatt av seg selv, men også av hvordan andre skal oppfatte både dem og barna deres. I dette tilfellet i så stor grad at det blir komisk.

Hvem former identiteten din?

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale