1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediebruk og mediepåvirkningChevronRight
  4. I medienes søkelysChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

I medienes søkelys

Dagens idrettsutøvere skal ikke bare takle harde fysiske og psykiske påkjenninger i konkurranse mot andre idrettsutøvere. De må også kunne takle å være i medienes søkelys.

Svømmeren Sara Nordenstam om det å være et "mediefjes".

Idrettsutøver og "mediefjes"

Noen utøvere blir mer motivert av å se seg selv brettet ut over en dobbelside i Dagbladet. Andre mister fokus på det de egentlig holder på med.

Det er ikke enkelt å leve opp til egne og andres forventninger. Spesielt unge idrettsutøvere kan stå i fare for å bli mentalt utbrent av å leve konstant i medienes søkelys. Det finnes leger og psykiatere som hevder at "medieoffer" i dag nærmest kan sees på som en medisinsk diagnose.

Mediepresset øker

Idrett er god underholdning, og underholdning er lønnsomt. Stadig flere mediekanaler konkurrerer i dag om de beste idrettsoppslagene.

Da Håkon Brusveen tok gull på 15 km langrenn i Squaw Valley i 1960, hadde Norge kun én TV-kanal og én radiokanal. Slik var det også da Bjørg Eva Jensen tok gull på 3000 m skøyter i Lake Placid i 1980.

I dag må våre fremste idrettsutøvere stille til intervju med flere norske TV- og radiokanaler etter en konkurranse. I internasjonale mesterskap blir de møtt av en hær av mikrofoner og kameraer, og pressekonferanser før og etter idrettskonkurransene er like obligatoriske som dopingkontroller. Som en følge av dette omgir nå kjente idrettsprofiler seg med egne pressetalsmenn og medierådgivere.

Mange vil sole seg i glansen

Idretten blir stadig mer kommersialisert, og både arrangører og sponsorer ønsker medieoppmerksomhet. De fleste idrettsutøvere eller idretteslag har i dag egne sponsorer som i stor grad bidrar til å finansiere virksomheten. Disse sponsorene ønsker naturlig nok å få noe tilbake for pengene sine – ikke bare i form av idrettsprestasjoner, men også i form av promotering av bestemte produkter eller verdier.

Markedsføringsverdien av denne promoteringen er i stor grad avhengig av at utøveren stiller opp både i redaksjonelle medier og i sosiale medier også utenfor konkurranse.

Er idrettsprestasjonen stor nok, er det nok av dem som ønsker seg en "selfie" sammen med den store helten – alt fra fansen som møter utøveren på bussen, til politikere som er på jakt etter å styrke eget omdømme.

Erna Solberg og Magnus Karlsen på Norges toppidrettsgymnas i Bærum.

Mediene bygger opp og river ned

Den heltestatusen mange idrettsutøvere oppnår, er i stor grad medieskapt. Vi elsker Ole Einar Bjørndalen, Marit Bjørgen og Ole Gunnar Solskjær fordi mediene har tegnet dem for oss som typiske norske helter. De målbærer grunnleggende verdier alle kan samles om, uansett etnisk og kulturell tilhørighet, og styrker dermed vår identitet som norske borgere.

Men mediene har også en egen dynamikk som tilsier at jo større heltestatus en person oppnår, jo mer spennende blir det å rive denne helten ned igjen fra pidestallen. Da blir en fiasko et bedre medieoppslag enn enda en seier, og skilsmissen selger flere aviser enn det bryllupet i sin tid gjorde. Og en ”fallen helt” får ikke bare gjennomgå i redaksjonelle medier – han eller hun må ofte også tåle grov skikane i sosiale medier.

Therese Johaug har opplevd at både seire og fiaskoer er godt nyhetsstoff. For sponsorene er det viktig at logoer og produkter er lett synlig når idrettsheltene framstår på pressefoto og i TV-intervjuer.

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale