1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Medieetikk, kildekritikk og personvernChevronRight
  4. Pressens faglige utvalg (PFU)ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Pressens faglige utvalg (PFU)

Pressen har opprettet et eget faglig utvalg (PFU) som behandler klager fra publikum. PFU kan pålegge sine medlemmer å beklage det som er gjort, og rette det opp på best mulig måte.

Tidligere leder av Pressens faglige utvalg (PFU), Hilde Haugsgjerd, kommenterer hvorvidt pressen følger sitt eget selvpålagte regelverk, Vær Varsom-plakaten, og hvordan framveksten av nye medier gir pressen nye etiske problemstillinger å forholde seg til.

Ord og bilder er mektige våpen

Det hender at noen mister jobben sin på grunn av pressedekningen av en sak. Et innslag i et fjernsynsprogram kan medføre at noen endelig får utbetalt forsikringspengene de har kjempet for i årevis. Disse to eksemplene trekker tidligere leder av Pressens faglige utvalg (PFU), Hilde Haugsgjerd, fram for å illustrere den store makten mediene har i samfunnet, en makt som ofte har konsekvenser for dem som omtales.

Reaksjoner ved etiske overtramp

Pressen har selv pålagt seg et ansvar for å være etiske i sitt arbeid, ettersom de har så stor påvirkningskraft og innflytelse. Retningslinjene for etikken er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

Dersom noen mener at pressen har gjort etiske overtramp, kan den aktuelle saken klages inn til Pressens faglige utvalg. Med denne ordningen er det pressen selv som vurderer om presseetiske overtramp har skjedd. Pressen driver altså selvjustis.

Man kan spørre seg om det er optimalt at pressen selv vurderer etikken i arbeidet sitt, men ordningen har vist seg å fungere. Vær Varsom-plakaten er et viktig prinsipp for alle redaktører og journalister, og det svir når man blir felt av PFU.

I alle redaksjoner, enten det er riksdekkende fjernsynskanaler eller lokalaviser, forholder man seg til de etiske kjørereglene. I redaksjonene oppfattes det som dårlig håndverk om man får en kjennelse mot seg. På grunn av dette er redaktørene og journalistene bevisste på å opptre med god etikk, og de forsøker å ta lærdom av de sakene der de selv eller andre er blitt felt. Ved at ordningen er slik som den er, kan man ikke argumentere med at PFU "ikke tar journalistfaglige hensyn", ettersom regelverket er skapt og utøvd av folk i samme bransje.

Rett til oppreisning

De fleste redaksjonene arbeider kontinuerlig med etikken sin. Framveksten av nye medier skaper nye etiske utfordringer. Høsten 2010 fikk PFU inn en klage som er et eksempel på dette. Klageren var advokaten til en mann som hadde vært tiltalt for medvirkning til drap. Saken fikk stor omtale i Dagbladet og VG under rettssaken. Da mannen senere ble frifunnet, ble det ikke omtalt i noen av avisene. Da hadde avisene trappet ned dekningen av saken. Derimot ble frifinnelsen omtalt på både dagbladet.no og vg.no.

VG og Dagbladet ble felt av PFU med henvisning til punkt 4.5, der det blant annet står: "Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere." PFU mente at ettersom avisene hadde omtalt og identifisert personen i forbindelse med rettssaken, måtte også frifinnelsen publiseres på den samme plattformen. Det var altså ikke nok at det ble skrevet om dette i nettavisene, ettersom man ikke kan forvente at de som leser papiraviser, også leser nettaviser, og omvendt.

Sosiale medier gir nye etiske utfordringer

Pressens bruk av sosiale medier som en kilde til informasjon reiser også nye etiske problemstillinger. Er det for eksempel god presseetikk hvis en avis bruker et bilde eller et innlegg fra en facebook-profil? Er det greit dersom profilen er åpen, men galt dersom den er lukket? De etiske grensene kan fort bli uoversiktlige i saker knyttet til nye medier. PFU må som ellers foreta skjønnsmessige vurderinger i de enkelte tilfellene. Det er derfor all grunn til å tenke seg om når man legger ut ting på nettet.

Hatefulle ytringer i kommentarfelter

I de siste årene har vi opplevd en flom av mer eller mindre hatefulle ytringer i kommentarfeltene som følger redaksjonelle saker i nettaviser. Det samme gjelder når nettavisene velger å promotere slike saker i sosiale medier, f.eks. på Facebook.

Den som ytrer seg hatefullt, har selv et strafferettslig ansvar for det han eller hun skriver. Det er noe uklart i hvilken grad også redaktøren for nettavisen er strafferettslig ansvarlig for hatefulle ytringer i egne kommentarfelter, men både redaktør og journalist har, ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 4.17, et etisk ansvar:

Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Norsk redaktørforenings anbefalinger:

  1. Klargjøre debattreglene og ytrernes eget ansvar
  2. Sørge for en skikkelig registreringsordning
  3. Vurdere nøye hvilke temaer/saker som egner seg for kommentarfelt og ikke åpne flere kommentarfelt enn det redaksjonen kan følge med på
  4. Forsterke modereringen på visse saker
  5. Bruke filterprogrammer og varselknapper
  6. Gi mulighet for rangering av innlegg
  7. Moderatorer, journalister og redaktører bør delta i debatten
  8. Stenge debatten i perioder
  9. Stenge ute de som bryter reglene
  10. Stenge for søkemotorer/ikke publisere på sosiale medier

Norsk redaktørforening: Slik håndterer du nettdebatten

Læringsressurser

Medieetikk, kildekritikk og personvern

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale