1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. MediehistorieChevronRight
  4. Norsk mediehistorieChevronRight
  5. Fotografiets historie i NorgeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fotografiets historie i Norge

Fotografier av norsk natur og kultur spilte en viktig rolle for utviklingen av norsk identitet. På 1920-tallet begynte avisene å trykke reportasjebilder. Framvisning av portretter og amatørfotografier dokumenterer og iscenesetter folks liv.

En ny oppfinnelse

I 1839 oppdaget franskmannen Louis Daguerre at det var mulig å framstille fotografier dersom man utsatte kjemisk preparerte metallplater for lys. Slik oppsto det moderne fotografiet.

Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted introduserte oppfinnelsen i Norge. Han mente at fotografiet egnet seg best til vitenskaplig dokumentasjon, siden det ikke lot seg gjøre å framstille de følelsene som avspeiles i et menneskeansikt på en mekanisk måte. Men her tok han feil! Moten med portrettfotografering spredte seg raskt i det høyere borgerskapet.

Portrettet blir allemannseie

I begynnelsen kunne fotografen kun lage ett eksemplar av et fotografi. Men en ny oppfinnelse på 1850-tallet gjorde det mulig å framstille flere papirkopier av ett og samme bilde. Det førte til at fotografiske portretter ble allemannseie, og at det oppsto en standardisert bildesjanger. Folk stilte opp i studio i sin fineste stas, der de ble avbildet i arrangert positur mot en scenisk bakgrunnsdekorasjon.

Portrettene ble sendt til venner og bekjente, og de portrettene man fikk i retur, ble vist fram for besøkende i familiens portrettalbum. Denne måten å utvikle og dokumentere sosiale nettverk på har mye felles med den nettverksbyggingen vi i dag ser på Facebook.

Fotografiet bygger nasjonen

1800-tallet var nasjonsbyggingens århundre. Da Norge ble selvstendig i 1814, ble det brukt mye krefter på å skape en nasjonal identitet. Fotografier av norske landskap og norsk kultur ble et viktig redskap i denne prosessen.

Fotografiene ble også brukt til markedsføring av Norge, rettet mot en gryende turistnæring, og til vitenskaplig dokumentasjon av kultur og levekår i bygd og by landet rundt.

Kjente 1800-tallsfotografer som Markus Selmer og Axel Lindahl dokumenterte norsk natur og folkeliv: Galleri Balder

Fotografiet inntar massemediene

På 1800-tallet ble illustrasjoner i aviser og blader laget ved hjelp av tresnitt. De første fotografiene som sto på trykk, ble også overført til tresnitt før trykking. I 1881 utviklet tyskeren Georg Meisenbac en metode for rastrering av fotografier. Slik kunne en overføre fotografier til metallplater som ble brukt i trykkeprosessen.

Det tok likevel en stund før avisene fant plass til fotografier på de få sidene som var satt av til redaksjonelt stoff. I perioden 1900–1920 trykte avisene stort sett bare portretter. Reportasjebildet ble vanlig først i 1920-åra. På 1930- og 1940-tallet ble det etablert rene bildeblader. Disse ble raskt populære. Bildebladet Aktuell, med sterke bånd til arbeiderbevegelsen, spilte en viktig rolle i gjenreisningsarbeidet etter andre verdenskrig. Bla i Aftenposten fra 1910

På 1950-tallet hadde fire store massemedier fått fotfeste i Norge: aviser, ukeblad, kino og radio. Felles for utviklingen i de fire massemediene var at bildene fikk større plass. Fotografiet ble et viktig blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. Ny teknologi gjorde det mulig å overføre rykende ferske bilder via telefon, og mer avansert trykketeknikk gjenga bildene med bedre kvalitet enn tidligere. De første avisbildene i farger ble trykt på 1960-tallet. Fra da av har fotografiet spilt en stadig mer dominerende rolle i norske massemedier. Bla i ukebladet Det nye

13. september 1936 utløste et ras i Ramnefjellet i Loen en 70 meter høy flodbølge. 74 mennesker omkom. Store reportasjebilder preget forsida til Aftenposten.

Fra dokumentasjon til estetisk uttrykk

Norske kunstnere tok tidlig i bruk fotografiet som hjelpemiddel, men mange var skeptiske til å anerkjenne fotografiet som et selvstendig kunstnerisk uttrykk. Argumentasjonen var at fotografiet mangler den subjektive fortolkingen av motivet som kjennetegner ekte kunst.

På 1960- og 70-tallet tok fotografene opp kampen for at fotografiet skulle bli akseptert som estetisk uttrykk på linje med malerier og grafiske trykk. I dag har fotografiet inntatt galleriene og blir omtalt som kunst på linje med andre visuelle uttrykk. Mange pressefotografier og reklamefotografier har også en tydelig estetisk dimensjon.

Fotografiet er i dag anerkjent som kunst. Fotograf Morten Krogvold stiller ut i nye Bøler Kirke

Amatørfotografiet

På 1900-tallet vokste antallet amatørfotografer raskt. Kamerautstyret ble billigere og stadig enklere å bruke. På 1960- og 70-tallet var fotoapparater blitt allemannseie. Digitaliseringen gjorde det etter hvert enklere å etterbehandle egne bilder. Moderne mobiltelefoner tar i dag kameraet med inn i alle livssituasjoner, også der vi ikke ønsker å bli sett, og bildene deles i stor skala på sosiale medier.

Det knipses og knipses, til hverdags og til fest. Slik dokumenterer og iscenesetter vi våre liv. Men også innen hverdagsfotografier utvikles det egne sjangre: 17. mai-bilder av egne barn i barnetoget, julebildene med hele familien i finstas foran juletreet, du og kjæresten i romantisk feriepositur under palmene. Slik er amatørfotografiet med på å forsterke og fastholder hverdagslivets riter i de tusen hjem.

Selv kongefamilien har tilpasset seg amatørfotografiets julebildesjanger.

Læringsressurser

Norsk mediehistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale