1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Journalistikk, informasjon og reklameChevronRight
  4. JournalistikkChevronRight
  5. Å ferdigstille brødtekstenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Å ferdigstille brødteksten

Du har fortalt hva saken handler om i tittel og ingress, og du har gitt leserne mer informasjon i starten av brødteksten. Nå er det tid for detaljene, utdypinger, presiseringer og fakta.

Det videre arbeidet med brødteksten dreier seg om å finne en god balanse i innholdet. På den ene siden må det være nok informasjon til at teksten fremstår som grundig og interessant for leseren. På den andre siden må det ikke bli for mye stoff av liten relevans.

Dersom du har noe informasjon du tenker er viktig, men som ikke passer helt til den spissede vinklingen, skal dette komme helt på slutten av brødteksten. Alt som kan oppfattes som overflødig i saken, kutter du ut.

Tre elementer

For enkelhets skyld kan vi si at vi har tre elementer å jobbe med:

  • fakta
  • direkte sitater
  • indirekte sitater

Du bør prøve å veksle mellom disse tre gjennom hele teksten din.

Undersøk NRK-saken 40 tunneler skriker etter vedlikehold og opprusting . Hvordan foregår vekslingen mellom fakta, indirekte sitater og direkte sitater?

Veksling mellom de tre elementene

Direkte sitat: «– Bussen er alltid forsinket på denne ruten, noe som gjør at vi er mange som kommer for sent til skole og jobb, sier Gunnar Gundersen, som tar bussen til jobb hver dag.»

Indirekte sitat: «Han forteller at bare denne uken har bussen vært forsinket fire dager på rad.»

Fakta: «Ifølge tall fra Trafikk1 er dette en av de mest brukte bussrutene i bygda.»

Merk at første gang kilden nevnes, skriver man alltid noe om hvem kilden er. Merk også at vi ikke trenger å bruke hele navnet igjen, hvis det allerede er nevnt. Det holder med «han/hun» eller etternavnet. Du bør også legge merke til at det i faktasetninger er opplyst hvor faktaene er hentet fra. I dette eksempelet fra Trafikk1.

Du kan godt tenke at de ulike elementene på en måte skal kommentere og utfylle hverandre. Det direkte sitatet følges opp av et indirekte sitat som gir oss mer informasjon om kilden sin mening, før faktaene trekkes inn og gir oss et mer helhetlig bilde.

Meninger og konflikter

På grunn av Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, som handler om tilsvarsretten, vil en naturlig fortsettelse av denne teksten være å få inn sitater fra noen som jobber i Trafikk1. Det er de som blir kritisert.

Da kan vi fortsette teksten slik:

Indirekte sitat: «Jan Jansen i Trafikk1 kjenner seg ikke igjen i kritikken.»

Direkte sitat: « – Våre busser kommer i 90 prosent av tilfellene til riktig tid. Noen små forsinkelser må man regne med tidlig om morgenen når mange skal på jobb, sier Jansen.»

Det er viktig at du bruker de tre elementene til å drive teksten framover. En påstand trenger fakta, fakta trenger en utdypning, og en mening må balanseres mot en annen mening.

Hvis du vil prøve deg på litt avansert skriving, kan du legge opp teksten som en slags diskusjon mellom to ulike parter, der du flere ganger veksler mellom to, eller flere, som er uenige om noe.

I eksemplet over kunne vi latt Gundersen slippe til enda en gang og kommentere på det Jansen sier, slik at artikkelen vår blir en diskusjon mellom Jensen og Gundersen, krydret med fakta fra vår side.

Dette er en fin måte å skape temperatur på i artikkelen, men det er også en litt vanskelig måte å skrive på, fordi du må ha stålkontroll på hvem som sier hva, og du må presentere det for leserne på en oversiktlig måte.

Fakta og bekreftelser

Vi har nå sett på hvordan du får fram uenighet i en sak. Dersom du derimot skal få fram enighet, for eksempel mellom en kilde og fakta, bør du bruke andre formuleringer.

For eksempel: «Dette bekrefter Anne Andersen, professor ved Universitet i Oslo.»
Bruk gjerne lokale eksperter hvis de finnes.

Eller: «Tallene fra ...-undersøkelsen bekrefterer professorens mistanker.»

Personer som har erfaring med det saken handler om, kan også trekkes inn på samme måte: «Kristin Kristensen er en av dem som sliter med dette. Hun sier ...»

Eller: «Tallene viser at Kristin Kristensen ikke er alene om sine problemer.»

Sannhet, sannhet, sannhet

Som journalist har man frihet til å presentere både fakta og sitater i den rekkefølgen man vil. Man har også frihet til å endre på hvordan intervjuobjektene snakker, slik at det muntlige språket fra intervjuene blir mer skriftlig i formen.

Men ikke misbruk denne friheten!

Alt du skriver som nyhetsjournalist, må være sant. Alltid. Ingen unntak. Lyver du, ødelegger du ikke bare for deg selv og leseren – du er også med på å undergrave tilliten til journalistikken som helhet.

Når du bruker sitater fra intervjuer, skal du få fram meningen til den du har intervjuet, slik vedkommende har ment det. Ja, du kan endre på hvordan de sier ting slik at det passer bedre inn i teksten din, men du skal aldri endre på innholdet i det de sier!

Læringsressurser

Journalistikk

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale