Ordet kamera kommer av «mørkt kammer», og det er nettopp slik et kamera fungerer. Det er en lystett, mørk boks som kun slipper inn lys når du trykker på utløserknappen. Lyset skaper så et bilde på den analoge filmen eller den digitale bildebrikken.
Alt på 300-tallet f.Kr. beskrev Aristoteles hvordan det å slippe inn dagslys gjennom et lite hull i en vegg gir et opp-ned-bilde av omgivelsene på motsatt vegg. Innretningen fikk etter hvert navnet camera obscura, som er latin for «mørkt rom». Leonardo da Vinci beskriver på 1500-tallet hvordan han benytter camera obscura som et tegneapparat. Rommet han benyttet, var så stort at han selv kunne stå inne i det og tegne av motivet på papir.
Omkring 1700 ble tegnekameraet videreutviklet med linse og skråstilt speil. På denne måten ble kameraene mer lyssterke og transportable. Dagens speilreflekskamera bruker speil på samme måte for å gi et riktig søkerbilde på skjermen.
Tips!
Lag et camera obscura på skolen. Alt dere trenger, er et rom med et vindu, gaffateip, lystette søppelsekker og tapetkniv.
Se videoen til National Geographic: Making Your Own Room With a View

Objektivet
Hovedoppgaven til objektivet er å samle lysstråler og fokusere dem på filmen. Å eksponere betyr å utsette for lys. Den mørke boksen må være helt lystett slik at det er kun det lyset som slippes gjennom objektivet, som eksponerer filmen. Å lage et bilde er simpelthen å utsette film for lys.

Objektivet har også muligheten til å stille motivet ditt skarpt. Dette kalles å fokusere bildet. Ved å bruke forskjellige objektiv kan du velge forskjellige utsnitt:
- Normalobjektiv gir et bildeutnitt tilnærmet likt det du kan se med øyet ditt.
- Vidvinkelobjektiv har et større utsnitt enn det menneskelige øyet. Det egner seg derfor godt til landskapsfotografering.
- Teleobjektiv virker som en kikkert og kan ta nærbilder av mennesker eller gjenstander som befinner seg langt unna.
Innstillinger for eksponering
I dag er fotografen avhengig av å kunne få konsekvente og forutsigbare resultater når han arbeider. Moderne kameraer styrer mengden lys som slippes inn (eksponeringen) gjennom kombinasjonen av to kamerafunksjoner: lukkertid og blenderåpning. Selv om det finnes mange forskjellige typer kameraer i alle slags størrelser, er de grunnleggende funksjonene universelle. Til og med små kompaktkameraer har i dag muligheten til å styre innstillinger for blenderåpning, lukkertid og ISO.
Det er lukkertiden og blenderåpningen som styrer mengden lys som treffer sensoren, mens ISO-verdien sier noe om hvor lysfølsom bildebrikken skal være. Ved å bruke en kombinasjon av de tre grunnpilarene i fotografi, altså blenderåpningen, lukkertid og ISO, kan vi styre eksponeringen av et motiv.

Læringsressurser
Bildeproduksjon
Læringssti
ISO, blender og lukker
KjernestoffBrennvidde og fokus
KjernestoffBilderedigering
Kjernestoff
Fagstoff
Å skrive med lys
KjernestoffKomposisjonsprinsipper for bilder
Kjernestoff- Kjernestoff
Hvordan fungerer et kamera?Du er her
Blenderen
KjernestoffLukkeren
KjernestoffISO
KjernestoffKombiner ISO, blenderåpning og lukkertid
KjernestoffObjektiver, brennvidde og lysstyrke
KjernestoffFokus
KjernestoffBilderedigering
KjernestoffBeskjæring
KjernestoffPikselbaserte bilder
KjernestoffJustere lys og farger
KjernestoffGjøre bilder skarpere
KjernestoffSlik lager du et reklamefotografi
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Kameraøvinger
KjernestoffHva kan du nå om bildekomposisjon?
KjernestoffRepetisjonsoppgaver om bildekomposisjon
KjernestoffSammenlign bildekomposisjon
KjernestoffPraktisk oppgave i fotokomposisjon
KjernestoffHva kan du nå om lukkertider?
KjernestoffHva kan du nå om kamerainnstillinger?
KjernestoffEksponeringsøvelse
KjernestoffPå fotojakt
KjernestoffHva kan du nå om brennvidde?
KjernestoffHva kan du nå om objektiver?
KjernestoffTa et portrett av en klassekamerat
KjernestoffØvingsoppgaver med bildefiler
KjernestoffQuiz om bilderedigering
KjernestoffLag en enkel bildefortelling
KjernestoffPresenter deg selv for andre
KjernestoffLag et portrett av en litterær figur
KjernestoffLag et pressefotografi
KjernestoffOppdrag som fotojournalist
Kjernestoff